Varsleren

En mor står over grytene på kjøkkenet og holder et øye med det lille barnet som ligger i vognen utenfor huset. Faren kommer hjem fra jobben, de spiser middag og er ellers som en lykkelig liten familie. Da de skal hente barnet finner de henne i vognen dynket i blod. På sykehuset viser det seg at barnet er helt uskadd, det var ikke hennes blod. Politiet tar likevel saken alvorlig, familien har blitt fratatt tryggheten sin. Sejer mottar deretter et kort med en truende beskjed som varsler om at den blodige babyen bare var begynnelsen.

Dette er Karin Fossums bok nummer 10 om politibetjent Konrad Sejer. Ofte i Karin Fossums bøker får leseren følge flere parallelle historier, gjerningsmannens, ofrenes og andre berørte, og det gjør vi også i Varsleren. Hennes bøker gir stort sett leseren noe mer enn bare en krimgåte som blir glemt kort tid etterpå, men derimot noe å gruble på, for det er sjeldent svart hvitt. Denne gang er det menneskets trygghet som blir utfordret, og hva skjer med mennesket når det blir fratatt tryggheten? Karin Fossum leverer nok en gang, og jeg synes Varsleren er hennes beste på lenge.

Morsomme bøker

Jeg oppdaget da jeg hadde skrevet ferdig mitt forrige innlegg at det var det første innlegget jeg satte etiketten humor på. Er dette fordi jeg leser så få morsomme bøker, er jeg vanskelig å få til å le, eller er det ikke så mange av dem? Jeg får relativt ofte spørsmål om jeg har en morsom bok på biblioteket og har litt problemer med å finne noe. Jeg synes både Nick Hornby, bøkene om Bridget Jones, Erlend Loe og Knut Nærum er morsomme på hver sine måter, men det begynner å bli en stund siden jeg leste dem, og skulle gjerne hatt noe nytt. Ofte er humor en av mange ingredienser i en bok, men gjerne ikke hovedingrediensen. Senest i går kveld lo jeg så tårene trillet da jeg leste bok nummer 2 om Sookie Stackhouse av Charlaine Harris, men boken er ikke først og fremst morsom. Er det noen som har tips til bøker de synes er morsomme?

En rekke avbrutte forsøk

Selma Lønning Aarø skal skrive en oppvekstroman om sin egen oppvekst på 80-tallet og tenker at dette kan jo ikke være særlig vanskelig. Hun setter i gang en sommer hjemme hos foreldrene, men opplever at hun stadig vekk blir avbrutt av andre familiemedlemmer som har innvendinger mot det hun skriver. Spesielt moren blir oppbrakt, men storebror er heller ikke særlig glad. Hun forsøker å gjemme seg bak huset mens hun skriver og å legge ferdigskrevet manus under sofaen uten at det hjelper. Det viser seg at man ikke alltid har helt lik oppfatning av ting som har skjedd i fortiden. Det går så langt at moren både truer med å ikke snakke med datteren igjen hvis hun gir ut boken, og når det ikke virker, å betale henne for å ikke gi den ut.

Dette er en veldig morsom bok med en original vri hvor en stor del av boken etterhvert er familiens kommentarer til det Selma skriver. Boken går ikke i dybden eller er særlig alvorlig, den er først og fremst morsom, forfriskende og lettlest og viser at sannheten avhenger av øyet som ser. Selma Lønning Aarø skriver underholdende og satt på spissen om oppvekst og ikke minst familiære forhold. Hun har skrevet åtte romaner og har vært fast spaltist i Dagbladet. Jeg har ikke lest noe av henne før, men er absolutt fristet til det nå.

Høstferielesning

Denne uken er det høstferie og jeg har som vanlig store ambisjoner om å få lest en del. Jeg skal ha et par dager fri og håper å få tid til å lese litt ungdomsbøker på jobben også nå når det er så rolig. Første bok ut er Leaving Dead in Dallas som er bok nummer to i Southern Vampires-serien til Charlaine Harris. Jeg likte bok nummer en, Dead Until Dark, veldig godt og har store forventninger til denne. Er for tiden også hektet på TV-serien som er basert på bøkene, True Blood.

Jeg har i det siste hatt store problemer med å velge hvilken bok jeg skal begynne på når jeg er ferdig med en. Leselisten blir stadig lengre. De som ligger på nattbordet nå er Cormac McCarthy sin Veien, Joe Hill med Gode ønsker, og Scott Westerfeld sin Uglies. Etterhvert som høsten kommer nærmere med mørket og kulden kjenner jeg behovet for mer lystige og lette bøker og ingen av disse tre ser ut til å passe sånn sett.