13 reasons why

13 Reasons Why starter med at Clay mottar en pakke som inneholder 13 lydbånd. Avsenderen er en jente fra skolen, Hannah, som nylig tok sitt eget liv. Hun har sendt disse til 13 personer som alle på en eller annen måte er en del av årsaken til selvmordet. Leseren får kun følge en av disse mens han hører gjennom kassettene for å finne grunnen til at han er en av de 13. Vi får høre alle båndene sammen med hovedpersonen, hans reaksjoner og handlinger. Han vil først ikke høre, men blir nødt til høre gjennom alle båndene for å få vite hva hans rolle er i Hannahs selvmord.

Denne boken er uhyggelig, nervepirrende, trist, og i likhet med Clay klarer man ikke la være å skynde seg å lese videre for å få vite hvorfor Hannah tok livet av seg, samtidig som man synes det hele er ubehagelig å ta del i. Grunnene Hannah oppgir er av ulik alvorlighetsgrad og jeg tenkte at noen av dem virket ubetydelige og følte med personen som ble "beskyldt". Men grunnene er absolutt ikke ubetydelige for Hannah, og det er det som er tankevekkende. For hva vet vi egentlig om grunnene til at mennesker tar sine egne liv? Små bemerkninger og likegyldighet kan være dråpen for et menneske som allerede er langt nede. Boken tar opp et veldig alvorlig og viktig tema som det nesten er tabu å snakke om i offentligheten.
Her kan du lese hva Mia i Myra synes om boken.

Vi bloggere blir lagt merke til

Min vikar Bernt gjorde meg oppmerksom på at denne bloggen har blitt sitert på smussomslaget til Fugl føniks, siste og tredje bok i Dødslekene-trilogien til Suzanne Collins. Siden jeg er i permisjon og selv kun har kjøpt den engelske utgaven av boken visste jeg ikke om det. Nå har jeg vært i en butikk for å se om det kunne stemme og det gjorde det jo. Deler av mitt innlegg om Opp i flammer er sitert bak i boken sammen med Books for Keeps og Det fantastiske hjørnet. Jeg synes det var veldig stas og måtte selvfølgelig ta et bilde av det og dele det med dere:-)

Cherry on Top Award

Vi har fått en pris! Både Ellen og Ladybug har gitt oss en Cherry on Top Award for å spre leseglede. Det var morsomt! Nå går jo prisen mest til Silje, siden jeg har skrevet nøyaktig to - 2 - innlegg så langt. Jeg vikarierer jo for Silje mens hun er ute i permisjon, så jeg får svare for henne - selv om hun fortsatt skriver litt på fritiden...

Her er reglene:

1. Takk den du har mottatt prisen fra
2. Kopier prismerket til bloggen din
3. Fortell hvilke 3 forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn en yndlingsbok per forfatter
4. Send prisen videre til 5 mottakere som du føler fortjener den.

Jeg har nok mer enn tre favorittforfattere, men jeg velger disse tre:

A for Austen, Jane. Jeg liker forfattere som tar meg med til eksotiske, underlige steder. Det kan bety Tolkiens Middle-Earth eller Kiplings India, men ingen verden er merkeligere enn Jane Austens. Den består av en liten småby i England tidlig på 1800-tallet. Dvs. egentlig bare noen få overklassefamilier i småbyen, og bare den delen av livet deres kvinnene har adgang til. Den består av teselskaper, spaserturer i hagen, høflig konversasjon, brevskrivning... og har mer drama, humor, spenning, følelser og klokskap på hver side enn de fleste får inn i hele forfatterskapet sitt. Ingen har noensinne skjønt helt hvordan hun fikk det til, eller klart å kopiere henne. Min favorittbok er Pride and Prejudice.

B for Borges, Jorge Luis. Borges' bøker ligner ikke på noen andre, samtidig som de ligner på alle andre. Han skrev ikke romaner, men korte historier han kalte "fiksjoner". Han ville, for eksempel, ikke skrive en roman. I stedet ville han late som om romanen allerede var skrevet, og skrive en anmeldelse av den. Eller han ville gjenfortelle en episode fra verdenslitteraturen, men lagt i munnen på en biperson, og gjort nesten ugjenkjennlig, slik at vi først i de siste linjene skjønner hvem vi leser om. "Fiksjonene" hans er unike, men samtidig refererer de hele tiden til andre bøker - de er en inngangsport til all annen litteratur. De opprinnelig spanske tekstene er gitt ut om hverandre på norsk og engelsk - det første jeg leste av ham var den norske samlingen Borges - fra A til Z.

C for Carter, Angela. Hun skrev også korte tekster - hun skrev romaner også, men det er novellene jeg liker best. De er basert på ny og gammel populærkultur, fra Hollywood til Brødrene Grimms eventyr. Men Carter snur oppned på de velkjente historiene, vrenger dem med innsiden ut og viser oss det mørke, blødende hjertet i dem. Min favoritt er The Bloody Chamber. Finn ut hva som egentlig hendte med Rødhette og Askepott.

Jeg sender prisen videre til:

• Asvbib
• Maris mørke hjørne
• Porten inn...
• Buskerud leser
• Leseblogg for Sandefjord VGS

Ombord på Dragen

1805: Kaptein Will Laurences fregatt erobrer et fransk skip vest for Madeira. Ombord finner han et drageegg... Det er en overraskelse, men ikke en STOR overraskelse. For i "Hans majestets drage" av Naomi Novik blir Napoleonskrigene utkjempet med drager.

Til Laurences forskrekkelse holder egget på å klekkes. Det er ikke bra, for dragen må temmes når den er nyfødt - og den som temmer dragen, er bundet til den for livet. Ingen ombord har det minste lyst til å bli drageflyger, aller minst Laurence. Men slik går det jo, selvfølgelig.

Dermed må Laurence forlate sin elskede britiske marine, og melde seg til tjeneste i Hans majestets Drageflygerkorps. Karrieren hans er ødelagt, den sosiale prestisjen hans er blåst bort og Drageflygerkorpset tar ikke akkurat vennlig imot ham. Men så er det dragen da, den tapre, kloke, stolte og kjærlige Temeraire. Så helt ulikt sjøkrig viser det seg heller ikke å være: de kjempesvære dragene må ha både mannskap og offiserer, og Laurence får bruk for både sine lederevner og sin kamperfaring.

For oss som elsker både engelske sjøromaner og bøker med drager er dette rene Kinder-egget. Dette er Hornblower som fantasy. Det finnes etter hvert ganske my science fiction som er tydelig inspirert av Hornblower, fra Jean-Luc Picard til Honor Harrington, men jeg kan ikke komme på noe så klart eksempel innen fantasy-genren. Temeraire-serien mottas derfor med takk - det er første bok på norsk, men på engelsk er det kommet ut seks titler nå.

Jeg kan ikke gi en sekser. Novik prøver å ta tonen fra de klassiske sjøromanene, men det glipper litt av og til. Det kan hende det skyldes oversettelsen. Stort sett er jeg likevel veldig godt fornøyd, jeg gir en femmer og har tenkt å lese flere bøker i serien.

Ondskapens hjerte

Denne boken har jeg tenkt på å lese lenge siden jeg har hørt mye bra om den og nå er det endelig gjort. Det er første boken om etterforsker Archie Sheridan. Han er tilbake i jobb etter sykemelding og sliter både psykisk og fysisk. To år tidligere ble han holdt fanget og torturert av seriemorderen Gretchen Lowell. En ny seriemorder er nå løs og Archie er tilbake som leder for spesialgruppen som skal fange morderen. En ung journalist, Susan Ward, blir valgt av Archie selv til å følge etterforskningen og å skrive en artikkelserie om ham. Susan skjønner etterhvert som hun får vite mer om etterforskeren at det er mye han fortsatt skjuler for henne. Hva skjedde egentlig med han da han ble holdt fanget og hvorfor klarer han ikke å gi slipp på Gretchen Lowell? I tillegg er det en ny seriemorder løs som må fanges.

Jeg har lest flere veldig spennende og makabre kriminalromaner i det siste, og dette er en av dem. Felles for alle er en enslig mannlig hovedperson som sliter på det personlige plan av ulike årsaker. Jeg undrer meg på hvorfor så mange forfattere, kvinnelige og mannlige, velger denne type hovedperson. Det ødelegger ikke opplevelsen av boken, men jeg bare lurer. For Archie Sheridan er jo en interessant nok karakter. Forholdet mellom Gretchen og Archie er intenst og giftig med en gjensidig avhengighet til hverandre. På den andre siden er journalisten Susan Ward som Archie har en mer beskyttende holdning til. Disse forholdene er det som gir boken originalitet utover selve krimplotet. Chelsea Cain sin debutroman er velskrevet, spennende og til tider ubehagelig lesning.