Denne boken av Katarina von Bredow handler om Katrin som vokser opp sammen med sin far og lillebror, og har en bestevenninne som heter Frida som ingen kan måle seg med. Sommerferien er over og det kommer en ny gutt, Adam, i klassen. Frida blir forelsket, og planen er at hun skal bli sammen med Adam, og Katrin med en annen gutt, Andreas. Men ting går ofte ikke slik man planlegger dem...
Katrin sin mor dro fra familien og flyttet til Brussel for å gjøre karriere da hun var liten, og har sluttet å sende brev til henne og broren.Hvorfor vil ikke moren ha noe med dem å gjøre? Farens kjæreste Marie flytter ut, og hun sliter med dårlig samvittighet fordi hun aldri har vært grei mot henne. Selv om Frida er hennes bestevenninne er det ikke alt hun kan forstå. Hun har ingen å snakke med, helt til den dagen hun møter Adam i parken.
Jeg merker (heldigvis kanskje:-)) at jeg ikke er helt i målgruppen for denne boken, men kan samtidig innrømme at jeg ikke har altfor store problemer med å leve meg inn i en 15 år gammel jente sin forelskelse og følelsesliv. Dette er nok fordi forfatteren skriver godt og fengende. Boken tar opp problemstillinger jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Katrin har mange motstridende følelser og føler at hun roter det til for alle rundt seg. Tittelen til tross, denne boken tar opp andre ting enn bare forelskelse. Likevel er den nok helst å anbefale til de som er drømmende og romantisk anlagt.