mandag 28. september 2009

Den perfekte ungdomsbok?

Forrige fredag var jeg på Kapittel i Stavanger og hørte forfatteren Terje Torkildsen fortelle om boken Marki Marco som han skrev i samarbeid med ungdomsskoleelever. Han ønsket å skrive den perfekte ungdomsbok for de som vanligvis ikke er så glad i å lese. Elevene fikk ikke vite hvem forfatteren var før helt på slutten av prosessen. Han sendte et par kapitler av gangen til elevene (eller læreren) og så ga de tilbakemeldinger til ham helt til det ble en bok av det. Det var en lang prosess, men forfatteren mente han hadde lært en hel del om hva ungdommene ønsket av en bok. De ønsket blant annet mest mulig handling og lite skildringer og informasjon/forklaringer. Boken skulle også inneholde sex, romantikk, humor og minst en helteaktig karakter.

Marco er 16 år gammel, opprinnelig fra Bosnia, men flyktet til Moulindam i Belgia sammen med sin mor da han var liten. Han er opptatt av fugler og sniker seg ofte rundt i slottsparken for å ta bilder av det spennende fuglelivet der. En dag ser han en ung naken kvinne som står og røyker. Han tar bilde av henne og blir etterhvert mer og mer fascinert av den ukjente kvinnen. Dette er starten på både den beste og verste sommeren i Marcos liv, hvor hemmeligheter om hva som egentlig skjedde med familien hans i Bosnia som setter både hans eget og andres liv i fare avdekkes.

Jeg visste ikke at boken var en del av et sånt samarbeid da jeg leste den. Så vidt jeg kan se oppfyller boken alle kravene ungdommene stilte. Jeg synes boken er spennende og actionfylt, men det skjer litt for mye på kort tid for min smak. Man får ikke en ordentlig oppbygging av spenning før avsløringene kommer på løpende bånd, og får derfor ikke helt tid til å bli overrasket eller å lure på svarene selv. Nå er jo ikke boken beregnet på meg, men en annen type leser, og det er helt bevisst at boken er skrevet på denne måten. Jeg synes likevel den var verdt å lese, for det er ingen dårlig bok. Så er det ganske spennende å se hva de ungdommene det er vanskeligst å få til å lese egentlig vil ha. En bekreftelse på det er at boken fikk UPrisen tidligere i år, hvor juryen er ungdomsskoleelever fra hele landet. Torkildsen er i disse dager ute med en ny ungdomsbok, Dystopia 1, som jeg gleder meg til å lese.

mandag 21. september 2009

Hvis jeg blir


Mia er 17 år, opptatt av klassisk musikk, og spesielt celloen sin, og rockekjæresten Adam. De to er i hver sin musikalske verden, noe som kan by på utfordringer. Valget mellom kjærligheten og musikken kan virke vanskelig og ikke til å unngå da bandet til Adam begynner å slå an, og Mia søker på den prestisjetunge kunstskolen Juillard. Skal hun tørre å dra fra venner og familie for å satse på musikken? Så en dag blir Mia og familien utsatt for en bilulykke og Mia får et mye vanskeligere og viktig valg å ta, et valg om liv og død. Her er det historien tar et vendepunkt tidlig i boken, og jeg vil ikke avsløre for mye om hvordan.

Selv om handlingen beskrevet over kan virke deprimerende er historien om Mia og familien hennes både fin og faktisk til tider ganske morsom. Foreldrene hennes er ikke som alle andre foreldre og dette gjør boken ekstra fengende å lese. Karakterene som er med er interessante og godt beskrevne. Du føler du blir kjent med dem på kort tid. Siden både Mia, Adam og foreldrene hennes er lidenskapelig opptatt av musikk er dette også en av hovedingrediensene i boken.
Handlingen veksler mellom det som skjer på sykehuset etter ulykken, og det som har skjedd tidligere. Den gir mange tilbakeblikk fra livet til Mia, som da hun møtte kjæresten Adam og da hun ble storesøster til lillebroren Teddy. Den er overraskende lite sentimental, men jeg synes det tar litt tid før jeg blir ordentlig rørt og virkelig forstår hvor vanskelig valget hun må ta er. Jeg synes også boken av og til er litt overtydelig, for eksempel tar det litt tid før Mia skjønner en del ting som virker åpenbare. Dette gjør at boken ikke får toppkarakter av meg, men en STERK 3er.


Denne boken var del av en bloggturné der flere bokbloggere skrev hver sin omtale av den. Her er lite utvalg:




mandag 14. september 2009

Litt gøy på en mandag

Lilla O oppfordrer i sin blogg leserne å fortelle hvilke bøker som (Jeg har oversatt fra svensk til norsk):

1. fikk deg til å le - Det er nok mange, men ikke så ofte jeg finner bøker jeg synes er først og fremst morsomme. En av de jeg kommer på nå er Naiv.Super av Erlend Loe.
2. fikk deg til å grine - Det er en del, men i løpet av de syv Harry Potter-bøkene gren jeg flere ganger. Man blir så godt kjent med karakterene og blir knyttet til dem.
3. gjorde deg sint - Ingen må vite av Aina Basso gjorde meg sint fordi den har en historie som er vond og urettferdig.
4. fikk deg til å ville besøke plassen den handler om - Drømmehjerte av Cecilia Samartín. Jeg lengtet etter Cuba da jeg leste denne boken.
5. som handler om en historisk tid du interesserer deg for - Gunnar Staalesen sin High Noon med handling fra 2. verdenskrig og etterkrigstiden. Jeg synes nok det er mest interessant å lese bøker med handling fra nær fortid når man har familie og bekjente som har opplevd det. Spesielt når handlingen er fra egen hjemby, Bergen:-)
6. du angrer på at du leste ferdig - Pornopung av Mats Larsen. Jeg brukte lang tid på denne og skjønner ikke hvorfor jeg kastet bort tiden på å lese den ut når den bare irriterte meg.
7. du fortsatt tenker på selv om det er lenge siden du leste den - Dette gjelder flere av Karin Fossum sine bøker, men spesielt Elskede Poona har en historie jeg ofte fortsatt tenker på.
8. har ventet i bokhyllen veldig lenge - det er nok noen klassikere som står der og venter. En av de er Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle.
9. du ikke forstår at alle liker så godt - La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Boken var grei den, men forstår ikke alt oppstyret.
10. du synes alle skal lese - den boken jeg har gitt bort i gave til flest er The Hunger Games av Suzanne Collins. Det er en av mine favoritter, og så vidt jeg vet har alle likt den så langt.

mandag 7. september 2009

Dødslekene fortsetter...



Dette er det tredje innlegget på bloggen om Catching Fire, bok nummer to i serien The Hunger Games av Suzanne Collins, og nå har jeg faktisk lest den. Hvis du ikke har lest bok nummer 1, Dødslekene (The Hunger Games), les heller om den her.

Et halvt år etter seieren i Dødslekene skal Peeta og Katniss ut på seiersturne i de tolv distriktene. De hadde håpet på en ny og fredelig tilværelse i distrikt 12, men Capitol har vanskelig for å glemme og tilgi at de trosset deres regler om at kun én kan vinne lekene. På turneen merker de at en uro har begynt å spre seg blant befolkningen. Ryktene går om begynnende opprør i flere av distriktene og de skjønner at de selv har en rolle i dette. Samtidig nærmer det seg en ny runde med Dødslekene og denne gang er det 75 års jubileum med nye og mer utspekulerte virkemidler. Hva kan innbyggerne i Panem vente seg?

Catching Fire klarer det jeg ikke trodde var mulig, å innfri forventningene etter forrige bok. Jeg var litt bekymret i starten av boken, men jeg tok heldigvis feil, for den ble bare bedre og bedre. Dere som har lest den første boken vet hva dere går til, for hvis du likte den, liker du nok denne også. Det er ikke så mange bøker som er så spennende at jeg ikke kan lese fort nok, ei heller gir meg vondt i magen. På den annen side drøyet jeg litt med å lese ferdig fordi akkurat nå virker ventetiden til neste bok uutholdelig. Er det noen som vet når den kommer forresten? For de som heller vil lese boken på norsk er ikke ventetiden så lang, Gyldendal har bekreftet at den norske oversettelsen kommer i slutten av september.

torsdag 3. september 2009

Catching Fire

En av mine favorittbøker og uten tvil det siste årets favorittbok er Dødslekene (The Hunger Games) av Suzanne Collins. Jeg har anbefalt den til alle som har spurt etter en bok på biblioteket, gitt den i gave og lånt bort min egen til de som ville lese den. Så langt har jeg bare fått positive tilbakemeldinger fra folk i alle aldre. Jeg visste ikke før jeg leste boken at den var en del av triologi, men ble veldig glad da jeg skjønte at det kom mer. Bok nummer 2, Catching Fire, er nå endelig kommet i butikkene og er bestilt inn til biblioteket. Jeg var tilfeldigvis innom Norli her om dagen og skulle kjøpe bok nummer 1 i presang og der stod den! Jeg fikk beskjed om at den kom tidligst 15. september, men det var heldigvis feil. Jeg har kommet ca en tredjedel og det virker så langt som den kan leve opp til bok nummer 1. Jeg skal skrive mer om boken når jeg er ferdig med den. Jeg har så langt ikke funnet ut når boken kommer ut på norsk, men den skal hete Opp i flammer. Med den forrige boken kom oversettelsen veldig raskt, og på flere nettbutikker står det ihvertfall 2009 på den.

tirsdag 1. september 2009

Spenningens mester

Jeg var allerede Harlan Coben-fan før jeg begynte på den siste boken hans på norsk, I den skogen (The Woods), og han skuffer ikke denne gangen heller:

Fire ungdommer forsvant i skogen på en sommerleir for 20 år siden, to av dem ble funnet døde og to av dem ble aldri funnet. Søsteren til Paul Copeland var en av dem som forsvant sporløst. Midt i hans første store sak som statsadvokat, der en en ung mørkhudet kvinne anklager to rike hvite gutter for voldtekt, dukker det opp et lik av den tredje personen fra leiren. Paul sitt håp om å finne søsteren sin i live våkner og han vil gjøre alt for å få frem sannheten selv om den ikke alltid er å foretrekke. For de som har lest Coben før dukker det opp noen kjenninger fra tidligere bøker, som privatetterforsker Cingle Shaker og politikvinnen Loren Muse.


Som vanlig i Coben sine bøker er det duket for stadige avsløringer og overraskelser, og her er det mye grums som skal frem. Det skjer i et høyt tempo, men det er ikke altfor vanskelig å henge med. Dette er virkelig en bok for trøtte innekvelder på høsten, med mindre man blir lett skremt av sånt. Boken er godt skrevet, drivende og du må bare lese noen sider til for å komme til neste avsløring. Det er godt med sånne forfattere og bøker hvor du vet akkurat hva du får, men samtidig har du ingen anelse.