Rosebush

I Rosebush møter vi Jane som har vært utsatt for en bilulykke, våkner opp på sykehuset og ikke aner hva som har skjedd med henne. I løpet av boken følger vi hennes tanker og tilbakeblikk etterhvert som minnene kommer tilbake.

Rosebush av Michelle Jaffe var en mesteparten av tiden utrolig spennende bok med en uhyggelig stemning over seg. Den fikk meg til å hele tiden gjette hva som hadde skjedd og hvem som var skyldig i hva, men stort sett tok jeg feil. Verden Jane lever i er forferdelig overfladisk og hun gjør alt hun kan for å passe inn og å være populær. Det begynner etterhvert å synke inn for henne at kanskje ikke alle er like begeistret for henne som de gir uttrykk for. Man har lyst å slå henne i hodet av og til så hun skal våkne opp. Til tross for at jeg likte boken godt har den mange svakheter. Den inneholder mange klisjeer, er noe spekulativ og noe usannsynlig. En del av karakterene er for skrudde til at man kan tro på dem, ellers så er det for mange av karakterene som er skrudde til at man kan tro helt på historien. I tillegg gikk slutten litt for fort og noe var for forutsigbart. Det var ellers en god leseopplevelse hvis man tar det for det det er, nemlig lett underholdning. Så var det en bok som endelig vekket leselysten igjen og fikk meg til å velge boken fremfor PC eller TV og å glede meg til jeg fikk anledning til å lese igjen. Det er tross alt noe av det beste med å lese.

Forførende ondskap

Etter at lillesøsteren blir drept flytter Katherine til tanten sin i Sydney for å komme vekk fra alt. Hun skifter til og med navn for å slippe at noen skal gjenkjenne henne. Selv om hun prøver å være anonym ønsker skolens mest populære, Alice, å bli venn med henne. De to innleder et vennskap som gradvis skal få Katherine til å finne tilbake til seg selv og det gamle livet sitt der hun ikke var så alvorlig og innesluttet. Det viser seg imidlertid etterhvert at Alice ikke bare har lystige sider, men at også hun som Katherine bærer på mørke hemmeligheter.

Det første jeg har å utsette på denne boken er språket, for det ødelegger opplevelsen litt for meg. Språket er veldig lett og litt for ungdommelig for min smak. Uten å ha lest i den engelske utgaven er nok den å anbefale alle som har muligheten til det siden språket er såpass enkelt. Nå er jeg kanskje ikke i målgruppen, men dette er likevel langt fra noen barnebok. I forhold til det alvorlige innholdet i boken synes jeg det blir litt for overfladisk behandlet. Jeg får aldri helt følelsen av det grusomme Katherine faktisk har opplevd som for eksempel en annen ungdomsthriller jeg leste nylig, Mus, lyktes bedre med. Når dette er sagt så likte jeg faktisk boken ganske godt og suste gjennom den. Jeg lot meg forføre og oppbyggingen av boken der avsløringene kommer gradvis gjør den veldig spennende. Jeg likte også hovedpersonen Katherine som er en de fleste kan identifisere seg med, og også de andre karakterene var troverdige. Boken er veldig lettlest og fengende og anbefales til alle som ønsker noe lett, spennende og underholdende. Og da mener jeg lett i forhold til språket, for innholdet er av det dystre slaget.

Undervanssdystopi

Et jordskjelv har ført til at mesteparten av jordoverflaten har sunket under jorden. Nå bor deler av verdens befolkning under vann, mens de andre bor i stabelhus på det lille som er igjen av overflaten (Oversiden). Handlingen i Mørkt liv foregår for det meste under vann og her er det et fascinerende dyreliv og samfunn som beskrives. Bokens hovedperson er Ty, som er en av få som er født på havbunnen, de fleste som bor der har flyttet dit senere (nybyggerne). Beboerne på havbunnen trues imidlertid av en gjeng med fredløse som reiser rundt og plyndrer. Veldet (myndighetene) bestemmer at innbyggerne selv må fange de fredløse og Ty er fast bestemt på å klare dette for å slippe at familien må flytte til Oversiden. En dag han kommer ut for de fredløse møter han også Gemma, en fra Oversiden som er på leting etter storebroren sin.

Livet på havbunnen er beskrevet på en måte som gjør at jeg kan se for meg et yrende liv og masse flotte farger. Dette universet er ihvertfall for meg veldig originalt. Jeg har tidligere lest Kristine Rande sin Havprinsen som også er under vann, men den er likevel veldig annerledes. Denne boken har også et godt plot og teknologien og løsningene for å kunne leve under vann virker for meg ihvertfall gode og troverdige. Boken er også lettlest og actionfylt fra første side. Hvorfor jeg likevel ikke blir helt henrykt av denne boken tror jeg har noe med at den er litt barnslig i språket. Jeg leste litt i den engelske utgaven og det var litt bedre, men tror ikke forskjellen er så stor. Jeg ser at Cappelen Damm har satt 10-12 år på boken, så det er nok heller det at jeg ikke helt er i målgruppen. Jeg synes også at den er for lite utfyllende. Det ene etter det andre skjer så fort at du ikke helt får tid til å tenke eller ta det inn underveis. Jeg foretrekker ihvertfall å få litt hint underveis og tid til å bygge opp spenning før avsløringene og overraskelsene kommer. Når det er sagt så likte jeg boken godt og den kan anbefales også til voksne på grunn av andre gode kvaliteter, men den er nok midt i blinken for de litt yngre leserne.

Bree Tanners korte nye liv

Bree Tanner vil de fleste som har lest Stephenie Meyers Twilight-bøker huske fra vampyrslaget i Eclipse. Jeg må innrømme at jeg ikke husket henne fra boken, men ble minnet på henne da jeg så filmen med samme navn. Eclipse var den boken jeg likte best i serien etter bok nummer en som var desidert best, så det fristet jo litt å lese denne her også. Bree Tanner er en ung jente som blir gjort om til vampyr og rekruttert til en slags hær av vampyren Riley. Han igjen er ledet av en som de bare kaller henne, for ingen andre enn Riley har sett henne eller vet hvem hun er. For å overleve blant en gjeng blodtørstige vampyrer holder Bree seg for seg selv og skjuler seg stort sett bak Freaky Fred, som har den spesielle egenskapen at han kan få de rundt han til å bli kvalme og uvel av å være i nærheten av han. Bree kommer etterhvert i snakk med Diego og finner ut at de begge setter en del spørsmåltegn rundt det Riley har fortalt dem om det å være vampyr og hva som er målet for å sette sammen denne hæren. De utforsker litt på egen hånd for å finne ut om Riley lyger for dem eller om han også blir ført bak lyset.

Jeg var litt skeptisk til å lese mer av Stephenie Meyer etter Breaking Dawn som skuffet meg, men etter en god pause var jeg klar. Boken er mye mer blodig og makaber enn de andre Twilight-bøkene, for dette handler jo om de "ville" vampyrene, og disse er i tillegg nyfødte. Det som slo meg mens jeg leste første del av boken var at den ville vært mye mer spennende hvis jeg ikke visste alt det som Bree og Diego ikke vet og hvordan historien kommer til å ende. Etterhvert som jeg leste og ble kjent med Bree, og den uunngåelige slutten nærmet seg, ble det faktisk ganske spennende likevel. Det var nesten så jeg håpet at jeg husket feil, at det skulle ende på en annen måte. I tillegg ble vi introdusert til noen nye karakterer som jeg ikke visste noe om fra før, som Diego og Fred. Etterpå ser jeg også at boken nok er langt fra utfyllende nok til at den bør leses på egenhånd. Som en liten avlegger til Eclipse fungerer boken ganske godt. Jeg liker historien om Bree, den er ikke lang, for livet hennes som vampyr vet vi jo ikke ble et særlig langt liv.

Fotball - veien mot landslagsdrømmen

Dette er første bok av tre i ”Best”-serien, som handler om Tom fra han er G13-spiller til han debuterer på landslaget.

I ”Best i byen” er Tom 13 år, og spiller venstreback på en liten filleklubb i Oslo. Den vemmelige Rotte-Robin er den like ekle trenerens sønn, og får alltid spille spiss. Men Tom får sjansen når Robin blir skadet. Det ender med at begge blir tatt ut på kretslaget i Oslo, hvor de blir rivaler om samme plassen.

Treneren på kretslaget er en helt annen type enn Robins far, og blir Toms læremester på forballbanen. Greit å ha, når foreldrene hans er helt uinteressert (eller er de egentlig det?). Ellers møter vi bestekameraten Ebbe, som ikke kan sparke en ball men er en total fotballnerd, og Magnus som Tom danner radarpar med på kretslaget. Og skal det bli klassens skjønnhet Maylinn for Tom, eller fotballjenten Sofie?

Mesteparten av boken er fotball – kamper, teori, trening og samlinger. Spill, sjanser og mål blir skildret til minste nervepirrende detaljer. Tom møter andre spillere som er gode, ofte bedre enn ham selv, men lærer å spille med dem og mot dem. Han må samarbeide for å vinne - også med den motbydelige Robin.

Torbjørn Moen har skrevet boken sammen med trener Pål Arne Johansen, og det Tom lærer er nok etter Fotballforbundets håndbok. Boken fungerer nok bra pedagogisk – jeg tipper du kan lære en god del om å tenke fotball av den. Den viser hvordan Tom hele tiden kommer i valgsituasjoner på banen, og viser hvordan han tenker for å løse dem, eller hvordan han tenker feil når han dummer seg ut.

Det er ikke skrevet så mange fotballfortellinger for ungdom, egentlig. Det er nesten litt rart, for det er godt stoff. Strukturen i fortellingen og hvordan spenningen kal bygges opp gir seg nesten selv. Sporten setter naturlig opp en serie dramatiske testsituasjoner, som helten må klare for å gå videre som spiller – og for å bli voksen.

Boken er kort og lettlest. Språket er barskt og mandig, med fleipete tone. Det passer bra til temaet, men du må ikke spørre meg om det er slik ungdommen snakker i virkeligheten. Moen slenger om seg med fotballterminologi, varemerker, klubbnavn og kjente spillere – uten noen forklaring. Dette må du bare kunne på forånd, men det kan nok de fleste som plukker opp denne boken. .

Det er ikke noen genial bok. Den er rimelig forutsigelig på alle nivåer – handling, personer, språk. Det går omtrent akkurat som du venter. Men den er grei tidtrøyte. Jeg kjedet meg ikke med den.

Ungdomsromantikk

Perfect Chemistry av Simone Elkeles handler om Brittany Ellis og Alex Fuentes som går på samme skole, men kommer fra og lever i to forskjellige verdener. Brittany er skoleflink, populær og har et tilsynelatende perfekt liv hos en velstående familie, mens Alex er fra den fattige delen av byen, medlem i en gjeng og må jobbe for å forsørge sin familie. De to ender opp som labpartnere og blir dermed tvunget til å forholde seg til hverandre. Alex inngår et veddemål med sine kamerater om at han skal klare å forføre Brittany, noe som ikke viser seg å bli så lett. De ender derimot opp med å se sider hos hverandre som få andre får se og får et innblikk i den andres verden som kanskje ikke var helt som de hadde trodd på forhånd.

Mange tenker nok at dette har jeg hørt, sett eller lest før, og det stemmer nok til dels. Jeg gjenkjenner ihvertfall hovedtrekkene fra utallige filmer og bøker. Likevel synes jeg at denne boken var underholdende nok og ikke for klisjepreget. Jeg gremmet meg innimellom over enkelte forutsigbare hendelser og klissete episoder, men ikke særlig ofte. Elkeles klarer å gjøre karakterene og den prosessen de går gjennom troverdig og leseverdig. Som i forrige bok jeg skrev om, Bra 7ke greier, er også denne boken delt inn i kapitler fra hvert av hovedpersonenes ståsted. Jeg synes at det funker bra også i denne boken. Hvis du er den romantiske typen er jeg nesten sikker på at du vil like denne. Boken er nylig utgitt på norsk med tittelen Perfekt kjemi. Hvis du vil lese hva andre synes om boken kan du lese Maria sin anmeldelse her.

Bra 7ke greier

Da var min tur kommet i Cappelen Damm sin bokbloggturne til boken Bra 7ke greier (Pretty bad things) av C.J.Skuse. I går blogget Cathrine the pageturner om boken, og i morgen er det Drops fra Theresesgate sin tur.

Tvillingene Beau og Paisley har en spesiell historie. De var på nyhetene allerede som 6-åringer og ble kalt for mirakeltvillingene, etter at de overlevde flere dager alene i skogen. Nå er de 16 år og bestemmer seg for å rømme til Las Vegas for å lete etter sin far som nylig har sluppet ut fra fengselet. Både det å rømme fra sin onde bestemor i California og jakten på faren i Las Vegas byr på dramatikk, morsomme episoder og at tvillingene skal dukke opp på nyhetskjermene igjen.

De to tvillingene er ganske ulike. En er rolig og fornuftig (Beau), mens den andre er mer vilter og impulsiv (Paisley). Vi får høre begge sine stemmer gjennom annethvert kapittel. Språket i boken skal være ungdommelig, men jeg synes det til tider blir noe påtatt, spesielt i Paisley sine kapitler. Jeg vet ikke om det er oversettelsen, språket eller at jeg rett og slett ikke er ungdommelig nok som får meg til å synes det. Ellers synes jeg historien og plotet virket lovende, men det lever ikke helt opp til forventningene underveis. Boken mangler et driv og en dybde som gjør at jeg gleder meg til å lese videre. En del episoder blir for usannsynlige og ting skjer litt for raskt. Når det er sagt har jeg ingen problemer med å anbefale denne videre, da spesielt til et litt yngre publikum. Boken har sine lyspunkt og føltes ikke som bortkastet lesning.

Lett og morsom sommerunderholdning

For et par uker siden leste jeg en bok som heter A Match Made in High School av Kristin Walker. Jeg leste om den første gangen hos Maria og tenkte dette var noe for skolebiblioteket.

Litt om handlingen: Fiona skal begynne i sitt siste år på high school og ser ikke for seg de store forandringene. Hun skal henge med bestevenninnen, fortsette å være en outsider og å være avstandsforelsket i den samme gutten. Dette forandrer seg da rektor allerede første skoledag annonserer at sisteårselevene skal delta i et ekteskapskurs som skal vare hele året. Alle elevene blir paret opp og de får ikke velge selv hvem de vil være gift med det neste året. Som dere skjønner blir dette skoleåret alt annet enn normalt for Fiona og de andre elevene. Det oppstår mange pinlige, morsomme og lærerike situasjoner.

Jeg hadde visse forventninger til denne boken etter å ha lest og sett en god del serier og filmer fra amerikansk high school. Denne boken ga meg mye av det jeg forventet og litt ekstra. Den er noe forutsigbar, men ikke nok til at det blir irriterende. Jeg likte godt at karakterene ikke er altfor sterotype og at klisjeene er noe dempet (litt er lov, men når det blir for mye blir jeg bare oppgitt). Spesielt samspillet mellom hovedpersonen Fiona og hennes "ektemann" er godt skrevet og morsomt å lese. Boken var veldig lettlest og fengende, og passet ypperlig for meg i disse sommertider. Altså en bok å anbefale til de som vil ha noe lett og morsomt i sommer.

Vampyrer nok en gang

Denne gangen er det Merket av P.C. Cast og Kristin Cast, som forøvrig er mor og datter. Det er denne ukens bok i Cappelen Damms bokbloggturné. I går skrev Staralfur om boken og i morgen er det Elliken sin tur.

Zoey Redbird er på skolen på det hun tror er en helt vanlig dag som alle andre dager. Hun snakker med bestevenninen, irriterer seg over gutter og gruer seg til matteprøven dagen etter. Det er da alt forandrer seg; hun blir merket. I dette vampyruniverset er vampyrismen noe som oppstår i puberteten, og de som opplever det blir oppsøkt og merket i pannen med en halvmåne. Alle vet hva dette betyr, og det er ingen vei tilbake. Zoey må dra til skolen House of Night og de neste 4 årene forberede seg til sitt nye liv som vampyr, en forvandling som ikke alle overlever. På House og Night er livet likevel ikke helt annerledes enn det hun er vant med, ungdommene er fortsatt delt inn i grupper, de populære, de nerdete osv, og de fortsatt opptatt av mange av de samme tingene som før. På den andre siden er alt helt annerledes der.

Jeg var egentlig litt skeptisk til å lese denne boken fordi den har fått blandede kritikker og jeg er litt lei av "sjangeren". Jeg gjorde det likevel fordi det er en av de få som er oversatt til norsk, og denne typer bøker er fortsatt veldig populære blant ungdom. Jeg kan egentlig ikke si at jeg angrer. Boken er lettlest, underholdende, spennende og innimellom også morsom. Det er visst sånn at mor P.C. Cast står for handlingen i boken, mens datteren, Kristin, passer på at språket er ungdommelig nok. Språket og stilen blir litt for ungdommelig og "frisk" for meg, med banning og mye "lissom", men jeg håper det treffer de det skal treffe. Til tross for at dette kan virke irriterende og distraherende, overskygges det av en fengende historie. Jeg synes dette vampyruniverset er spennende og interessant og har en annen magi over seg enn en del av de andre vampyrbøkene jeg har lest i det siste. Det er også denne serien det frister mest å lese videre i. De to første bøkene er oversatt til norsk, bok nummer 2 heter Bedratt. Personlig kommer jeg nok til å lese den neste på engelsk og håper språket oppleves annerledes da. Merket får en sterk 3er.

Jern

I Jern av Torgrim Eggen flytter flere mennesker til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i Østfold for å forberede seg til verdens undergang. Den nyreligiøse bevegelsen som holder til der kaller seg Perennial Spirituality Center og ledes av sør-afrikanske Biv Boeser. Hans lære går ut på at alle trossystemer er sanne og stammer fra samme sted. Alle peker mot dommedag hvor kun noen få utvalgte skal overleve. Romanen har tre hovedpersoner som av ulike grunner havnet på Folkvang. Gro mistet den lille datteren i en ulykke og sliter med å finne tilbake til et normalt liv, vi møter henne først som Yasmina i egen blogg og deretter gjennom e-poster og e-dagbok. Ove er narkoman og på rømmen fra den litauiske mafiaen, han møter vi gjennom et manus på en dokumentarroman han håper på å få gitt ut. Ina skriver doktoravhandling i sosialantropologi og har feltarbeid på Folkvang under navnet Tina. I tillegg får vi gjengitt foredrag og youtube-videoer med Biv Boeser på Folkvang. Romanen har altså en spesiell og annerledes oppbygging og har ingen nøytral fortellerstemme.

Jeg synes formen på boken er spennende og annerledes. Blogginnlegg med grove skrivefeil og intime utleveringer, hovedpersonenes forandring etterhvert som de blir mer og mer overbevist og Biv Boesers taler som kan få enhver til å gruble. Jeg er kjent med en god del av konspirasjonsteoriene som florerer blant annet på nettet og mange av disse er tatt med i boken. Jeg kan nevne farlige svineinfluensavaksiner, at Barack Obama er Antikrist, USA står bak 9/11, og at enden skal komme i 2012. Jeg synes selv det meste av dette er uinteressant og overhører det, men denne boken får meg likevel til å tenke. Boken tar for seg en tid med svineinfluensahysteri og finanskrise hvor folk har vært redde og konspirasjonsteoretikerne har hatt ekstra mange strenger å spille på. Boken er satirisk, men gjør ikke narr av de nyreligiøse. Dette gjør at leseren selv kan gjøre seg opp meninger underveis, men er også en svakhet, fordi jeg ikke alltid forstår hvor forfatteren vil med boken. Boken er ellers lettlest
(bortsett fra noen av foredragene til Biv Boeser som jeg synes var kjedelige), underholdende og setter i gang tankevirksomhet hos leseren.

Dette er en del av en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm hvor Predikeren skrev første innlegg i går, og Ladybug på Underhold meg skal fortsette i morgen.

Snømannen

Snømannen av Jo Nesbø er bok nummer 7 i rekken om politimannen Harry Hole. Jeg har lest de to foregående som kan være en fordel, men absolutt ikke nødvendig for å følge handlingen i boken. Det er november 2004 og den første snøen har falt. Harry Hole mottar et brev undertegnet Snømannen som han setter i sammenheng med mordet på en kvinne i Oslo, hvor en snømann blir funnet på åstedet. I løpet av etterforskningen finner politiet likhetstrekk til tidligere mord også andre steder i landet, og Harry Hole mistenker at det kan være snakk om en seriemorder. Når det gjelder privatlivet til Harry, har hans tidligere kjæreste Rakel funnet en ny mann, men de to ser ikke ut til å klare å kutte kontakten helt.

Jeg hørte denne på lydbok, lest av Dennis Storhøi, som gjorde en helt grei jobb. Jeg hang ikke ordentlig med i starten og noen ganger hadde jeg noen litt for lange pauser mellom gangene jeg hørte på. Det er ikke så ofte jeg hører på lydbok, så jeg må venne meg til å få med meg alt hver gang. Kanskje dette også var en fordel, for jeg har hørt fra flere at de avslørte morderen for tidlig i boken og det klarte ikke jeg. I begynnelsen av boken reagerte jeg på at stereotypene ble litt for tydelige, men det sluttet jeg med etterhvert. Jeg synes Snømannen tok seg veldig opp på slutten som var utrolig spennende, men med en litt for heltete Harry. Ellers er boken en over gjennomsnittlig god krim med et godt plot som kan anbefales. Den får en sterk 3er.

Evernight

Bianca og foreldrene flytter fra byen hun er oppvokst i for å begynne på Evernight, hun som elev og de som lærere. Bianca har ikke lyst til å begynne på en ny skole og føler seg utilpass fra første stund. Både lærere, elevene, undervisningen og det meste annet er annerledes enn hun er vant med. Det eneste lyspunktet er Lucas som hun møter på i skogen allerede før skoleåret har begynt. Men også han begynner å oppføre seg annerledes og hun føler seg mer alene enn noengang.

Da jeg var kommet et lite stykke ut i denne boken tenkte jeg at dette har jeg lest før, og trodde at jeg visste hvilken vei det bar. Men handlingen tok noen overraskende vendinger i løpet av boken som gjorde den mer spennende og interessant enn jeg fryktet på et tidspunkt. Jeg kjenner at jeg er litt lei av denne typen bøker, men for dere fans av vampyrromantikk som ikke er gått lei, er nok dette midt i blinken. Forfatteren Claudia Gray har foreløpig skrevet tre bøker i serien om Evernight og en fjerde er på vei. Bok nummer to heter Stargazer.

Sammen er vi en og en

Anders møter Maria den første dagen på videregående og faller pladask. Han vet ikke hvordan han skal oppføre seg rundt henne eller mot henne og gjør det meste feil. Selv om de liker hverandre godt er ikke det å bli kjærester på ordentlig så veldig lett. Det er først når Maria reiser bort for en periode at Anders begynner å forstå hva han egentlig føler. Denne boken er en del av serien Gyldendals beste kjærlighetsromaner for ungdom og det er først og fremst det det handler om; kjærligheten. Det er også en bok om å være ung, usikkerhet, kameratskap, festing og å passe inn.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke har så store problemer med å leve meg inn i en 15-16 år gammel jentes følelsesliv, men når det gjelder det motsatte kjønn er det noe annerledes. Jeg synes det er interessant, men jeg kan ikke identifisere meg på samme måten (naturlig nok). Jeg blir mer frustrert og oppgitt over handlinger og tankesett enn i motsatt tilfelle hvor jeg ofte kjenner meg så godt igjen at jeg kjenner det i magen. Andreas går gjennom en frustrerende tid, han dummer seg stadig ut, har kjærlighetssorg, men kommer seg videre med mye galgenhumor. Boken er full av sarkastiske kommentarer, for det mangler ikke på det fra hovedpersonen, som gir den noe ekstra. En liten bok om ungdomstid og forelskelse med mye humor.

The Lovely Bones - Alle mine kjære

"My name was Salmon, like the fish: first name Susie. I was fourteen when I was murdered on December 6, 1973" Slik begynner The Lovely Bones av Alice Sebold og jeg var fenget fra første setning. Susie Salmon blir drept av en nabo en dag på vei hjem fra skolen, og dette er starten på en roman hvor vi skal møte alle menneskene Susie bryr seg om og se hvordan de takler sorgen etter tapet av Susie. Nettopp Susie er også fortelleren i boken. Hun er i himmelen og forteller oss hva de på jorden tenker og gjør; faren som for alt i verden vil holde fast på datteren og finne ut hvem som har drept henne, moren som vil slippe å forholde seg til det, venner som finner sammen i sorgen og søsken som vil leve videre. Leseren vet hele tiden hva som har skjedd med Susie, men familien vet det ikke. Hvordan får man ro til å leve videre uten å vite? Morderen har også en sentral plass i fortellingen og på denne måten får boken også delvis formen til en kriminalroman. I motsetning til de andre personene vi møter gjennom Susie får vi ikke vite så veldig mye om morderen og hans tanker, og det er dumt, for jeg tror det kunne løftet historien.

Jeg ble som sagt fenget fra første setning, men dette holdt seg desverre ikke gjennom hele boken. Det var partier gjennom hele boken som jeg likte veldig godt, og så kom det partier som fenget meg mindre. Dette holdt likevel interessen oppe gjennom boken som tross alt er en sterk, vakker og lavmælt fortelling. Den reiser tanker hos leseren (ihvertfall hos meg) rundt sorg, død, og ikke minst livet etter døden, selv om den ble i overkant åndelig for min smak. Jeg gir boken en sterk 3er.

Filmatiseringen av denne kommer på nyåret med Peter Jackson (Ringenes herre) som regissør.

Den perfekte ungdomsbok?

Forrige fredag var jeg på Kapittel i Stavanger og hørte forfatteren Terje Torkildsen fortelle om boken Marki Marco som han skrev i samarbeid med ungdomsskoleelever. Han ønsket å skrive den perfekte ungdomsbok for de som vanligvis ikke er så glad i å lese. Elevene fikk ikke vite hvem forfatteren var før helt på slutten av prosessen. Han sendte et par kapitler av gangen til elevene (eller læreren) og så ga de tilbakemeldinger til ham helt til det ble en bok av det. Det var en lang prosess, men forfatteren mente han hadde lært en hel del om hva ungdommene ønsket av en bok. De ønsket blant annet mest mulig handling og lite skildringer og informasjon/forklaringer. Boken skulle også inneholde sex, romantikk, humor og minst en helteaktig karakter.

Marco er 16 år gammel, opprinnelig fra Bosnia, men flyktet til Moulindam i Belgia sammen med sin mor da han var liten. Han er opptatt av fugler og sniker seg ofte rundt i slottsparken for å ta bilder av det spennende fuglelivet der. En dag ser han en ung naken kvinne som står og røyker. Han tar bilde av henne og blir etterhvert mer og mer fascinert av den ukjente kvinnen. Dette er starten på både den beste og verste sommeren i Marcos liv, hvor hemmeligheter om hva som egentlig skjedde med familien hans i Bosnia som setter både hans eget og andres liv i fare avdekkes.

Jeg visste ikke at boken var en del av et sånt samarbeid da jeg leste den. Så vidt jeg kan se oppfyller boken alle kravene ungdommene stilte. Jeg synes boken er spennende og actionfylt, men det skjer litt for mye på kort tid for min smak. Man får ikke en ordentlig oppbygging av spenning før avsløringene kommer på løpende bånd, og får derfor ikke helt tid til å bli overrasket eller å lure på svarene selv. Nå er jo ikke boken beregnet på meg, men en annen type leser, og det er helt bevisst at boken er skrevet på denne måten. Jeg synes likevel den var verdt å lese, for det er ingen dårlig bok. Så er det ganske spennende å se hva de ungdommene det er vanskeligst å få til å lese egentlig vil ha. En bekreftelse på det er at boken fikk UPrisen tidligere i år, hvor juryen er ungdomsskoleelever fra hele landet. Torkildsen er i disse dager ute med en ny ungdomsbok, Dystopia 1, som jeg gleder meg til å lese.

Hvis jeg blir

Mia er 17 år, opptatt av klassisk musikk, og spesielt celloen sin, og rockekjæresten Adam. De to er i hver sin musikalske verden, noe som kan by på utfordringer. Valget mellom kjærligheten og musikken kan virke vanskelig og ikke til å unngå da bandet til Adam begynner å slå an, og Mia søker på den prestisjetunge kunstskolen Juillard. Skal hun tørre å dra fra venner og familie for å satse på musikken? Så en dag blir Mia og familien utsatt for en bilulykke og Mia får et mye vanskeligere og viktig valg å ta, et valg om liv og død. Her er det historien tar et vendepunkt tidlig i boken, og jeg vil ikke avsløre for mye om hvordan.

Selv om handlingen beskrevet over kan virke deprimerende er historien om Mia og familien hennes både fin og faktisk til tider ganske morsom. Foreldrene hennes er ikke som alle andre foreldre og dette gjør boken ekstra fengende å lese. Karakterene som er med er interessante og godt beskrevne. Du føler du blir kjent med dem på kort tid. Siden både Mia, Adam og foreldrene hennes er lidenskapelig opptatt av musikk er dette også en av hovedingrediensene i boken.

Handlingen veksler mellom det som skjer på sykehuset etter ulykken, og det som har skjedd tidligere. Den gir mange tilbakeblikk fra livet til Mia, som da hun møtte kjæresten Adam og da hun ble storesøster til lillebroren Teddy. Den er overraskende lite sentimental, men jeg synes det tar litt tid før jeg blir ordentlig rørt og virkelig forstår hvor vanskelig valget hun må ta er. Jeg synes også boken av og til er litt overtydelig, for eksempel tar det litt tid før Mia skjønner en del ting som virker åpenbare. Dette gjør at boken ikke får toppkarakter av meg, men en STERK 3er.

Denne boken var del av en bloggturné der flere bokbloggere skrev hver sin omtale av den. Her er lite utvalg:

Underhold meg

Ungdomsboka

Boklesebloggen

En annen verden

Svart elfenben

Fortelleren i boken av Arne Svingen, en ung norsk gutt, blir med bestekameraten Sam til Elfenbenskysten for å finne moren hans som har ikke har sett på 7 år. Til tross for at fortelleren visste at han ikke skulle på en vanlig ferietur, blir denne turen til Afrika ganske annerledes enn han trodde. Elfenbenskysten er preget av borgerkrig og fattigdom og et menneskeliv er verdt mindre enn en flaske cola. Barn kan bruke et gevær, men ikke lese og skrive. Jeg-personen begynner å angre på at ble med og Sam ser ut til å synke lenger og lenger inn i minnene om sin mørke fortid.

Svart elfenben har et ungdommelig språk med mye preg av østlandsk dialekt. Dette gjør den gjerne mer lettlest for noen, men jeg slet litt i starten. Jeg vet ikke om det er språket i seg selv, eller om det var språket i sammenheng med det alvorlige temaet som ikke helt funket for meg, men det ødela litt for min opplevelse av boken. Det er ingen tvil om at dette er en sterk historie og forfatteren gir et dystert bilde av Afrikas vestkyst og hvordan det er å være barn der. Det finnes ikke håp og ingenting betyr noe lenger. Boken handler også om vennskapet mellom disse to guttene og hvordan dette endrer seg og settes på prøve når Sam konfrontreres med sine røtter og fortid. Dette er en dyster og actionfylt bok for ungdom.

Cirque du freak

Skrekkens sirkus er første bok i serien både om og av Darren Shan. Darren er i starten en helt vanlig skolegutt som liker å spille fotball og å henge ut med sine tre bestekompiser Steve, Alan og Tommy. En dag har Tommy funnet en flyer i broren sin bukselomme som fanger interessen til guttene. Skrekkens sirkus (Cirque du freak) kommer til byen og her kan man oppleve blant annet edderkoppen Madame Octa, Slangegutten, mannen med to mager og Ulvemannen opptre. Læreren deres forklarer at denne type freakshow er helt ulovlig i dag, men før i tiden ble mennesker som så annerledes ut sperret inne i bur av griske svindlere som ville tjene penger på å stille dem ut. Dette stilner ikke akkurat nysgjerrigheten til guttene som er fast bestemt på å se dette med egne øyne. Sirkuset foregår midt på natten og det er ikke bare bare å få tak i billetter. De får til slutt tak i to stk, og jeg røper nok ikke for mye når jeg sier at Darren er en av de som får gå. Sammen med Steve får han innblikk i en verden han kunne ønske han aldri hadde visst om.

Boken er beregnet fra 10 år og oppover og har et ganske enkelt språk. Jeg lurte i starten av boken på om den passet for elever i videregående skole eller om den ble for barnslig, men etterhvert ble ihvertfall jeg både underholdt og skremt. Boken er lettlest og aldri kjedelig. Den er til tider ganske ekkel og jeg ville ikke anbefalt den til sarte sjeler (som det også står på brosjyren til Skrekkens sirkus). Dette er første bok i en serie på 12 om Darren Shan. Cirque du Freak er også filmatisert og kommer på kino 25. september


.

Sinnsykt forelsket

Denne boken av Katarina von Bredow handler om Katrin som vokser opp sammen med sin far og lillebror, og har en bestevenninne som heter Frida som ingen kan måle seg med. Sommerferien er over og det kommer en ny gutt, Adam, i klassen. Frida blir forelsket, og planen er at hun skal bli sammen med Adam, og Katrin med en annen gutt, Andreas. Men ting går ofte ikke slik man planlegger dem...

Katrin sin mor dro fra familien og flyttet til Brussel for å gjøre karriere da hun var liten, og har sluttet å sende brev til henne og broren.Hvorfor vil ikke moren ha noe med dem å gjøre? Farens kjæreste Marie flytter ut, og hun sliter med dårlig samvittighet fordi hun aldri har vært grei mot henne. Selv om Frida er hennes bestevenninne er det ikke alt hun kan forstå. Hun har ingen å snakke med, helt til den dagen hun møter Adam i parken.

Jeg merker (heldigvis kanskje:-)) at jeg ikke er helt i målgruppen for denne boken, men kan samtidig innrømme at jeg ikke har altfor store problemer med å leve meg inn i en 15 år gammel jente sin forelskelse og følelsesliv. Dette er nok fordi forfatteren skriver godt og fengende. Boken tar opp problemstillinger jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Katrin har mange motstridende følelser og føler at hun roter det til for alle rundt seg. Tittelen til tross, denne boken tar opp andre ting enn bare forelskelse. Likevel er den nok helst å anbefale til de som er drømmende og romantisk anlagt.

Drømmehjerte

Drømmehjerte av Cecilia Samartìn foregår før, under og etter revolusjonen på Cuba. Kusinene Nora og Alicia vokser opp sammen i idyll, velstand og familielykke. Når Castro kommer til makten begynner ting å endre seg. Familien har hele tiden vært splittet i politiske spørsmål, og nå tvinges de til å ta et aktivt valg. Noen arresteres, noen må flykte, noen får dra, mens andre blir igjen. Nora og familien hennes kommer seg til USA, mens kusinen Alicia blir igjen med sin familie. De skriver brev til hverandre, og på den måten får vi følge Alicia på Cuba samtidig med Nora i USA. Nora sliter med å tilpasse seg i USA, savnet av hjemlandet er stort og sårt. Brevene fra Alicia gir henne en liten bit av Cuba.

Denne boken er lettlest og underholdende med dramatikk, romantikk og ikke minst vennskap, men først og fremst handler den om å måtte forlate landet du elsker. Beskrivelsene av Cuba og den kjærligheten de to jentene har for øyen er det beste med boken, og fikk meg til å lure på hvordan jeg selv ville følt det hvis jeg måtte forlate landet mitt. Jeg satt igjen med følelsen av å savne Cuba, et sted jeg aldri har vært, etter å ha lest den. Boken er til tider noe klisjefylt og ensidig, men likevel rørende og interessant. Den ga meg en god leseopplevelse og kan absolutt anbefales til de som liker fine fortellinger fra fjernere strøk.