"My name was Salmon, like the fish: first name Susie. I was fourteen when I was murdered on December 6, 1973" Slik begynner The Lovely Bones av Alice Sebold og jeg var fenget fra første setning. Susie Salmon blir drept av en nabo en dag på vei hjem fra skolen, og dette er starten på en roman hvor vi skal møte alle menneskene Susie bryr seg om og se hvordan de takler sorgen etter tapet av Susie. Nettopp Susie er også fortelleren i boken. Hun er i himmelen og forteller oss hva de på jorden tenker og gjør; faren som for alt i verden vil holde fast på datteren og finne ut hvem som har drept henne, moren som vil slippe å forholde seg til det, venner som finner sammen i sorgen og søsken som vil leve videre. Leseren vet hele tiden hva som har skjedd med Susie, men familien vet det ikke. Hvordan får man ro til å leve videre uten å vite? Morderen har også en sentral plass i fortellingen og på denne måten får boken også delvis formen til en kriminalroman. I motsetning til de andre personene vi møter gjennom Susie får vi ikke vite så veldig mye om morderen og hans tanker, og det er dumt, for jeg tror det kunne løftet historien.
Jeg ble som sagt fenget fra første setning, men dette holdt seg desverre ikke gjennom hele boken. Det var partier gjennom hele boken som jeg likte veldig godt, og så kom det partier som fenget meg mindre. Dette holdt likevel interessen oppe gjennom boken som tross alt er en sterk, vakker og lavmælt fortelling. Den reiser tanker hos leseren (ihvertfall hos meg) rundt sorg, død, og ikke minst livet etter døden, selv om den ble i overkant åndelig for min smak. Jeg gir boken en sterk 3er.
Filmatiseringen av denne kommer på nyåret med Peter Jackson (Ringenes herre) som regissør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar