Enda en oppfølger som må leses

Ikke før har The Reckoning, nr 3 i serien Darkest Powers kommet i postkassen, ser jeg at Spells, bok nr. 2 etter Wings av Aprilynne Pike, også har kommet ut. Dette er "ulempen" med å begynne på mange ulike serier, oppfølgerne hoper seg opp på leselisten. Jeg må innrømme at jeg er mest spent på The Reckoning, men jeg likte også veldig godt den første boken i denne serien (les min anmeldelse fra lenken over). Coveret på Spells er som dere kan se minst like fint som Wings sitt. Får håpe innholdet lever opp til det.

Vinterjenter

Vinterjenter er ukens bok i Cappelen Damms bokbloggturné. I går skrev Myldretid om boken og i morgen er det klart for siste innlegg hos Lesekaninen.

Vinterjenter handler om tenåringsjenten Lia. Moren er mest opptatt av å redde andre menneskers liv som lege og faren er stort sett på jobbreise. Det er ihvertfall sånn Lia opplever det. Hun har flyttet til faren og bor der sammen med han, en stemor som gjør sitt beste, men som egentlig ikke forstår noe som helst, og lillesøster Emma som er den eneste som virker å kunne nå inn til henne. Bestevenninnen Cassie er funnet død på et motellrom etter å ha ringt Lia 33 ganger uten å få svar. Lia hjemsøkes av skyld og stemmene i hodet som sier at hun må beholde kontrollen, ikke spise og alltid bli tynnere. Og det er dette som er kjernen i boken, Lias kamp mot spiseforstyrrelsen og selvforakten. Denne kampen får leseren følge så nært og virkelig at det noen ganger kan føles nødvendig med en pause for finne tilbake til sin egen verden. For Lia sin verden er ikke en man vil være i for lenge.

Laurie Halse Anderson har skrevet en utrolig sterk bok som det tar tid å ta inn. Den gir et komplekst bilde av det å slite med en spiseforstyrrelse som gjør at jeg både forstår mer og samtidig litt mindre. Det handler om så mye mer enn å bli tynn, det handler om å ha kontroll over seg selv, mestre noe og å ha så mye selvforakt at man ønsker å skade seg selv. Dette er en bok alle tenåringer og tenåringsforeldre burde lese, men også alle andre som ønsker å få en innsikt i denne sykdommen og en god leseopplevelse.

Siste bok om Chloe, Derek og de andre

Forrige tirsdag leste jeg en gledelig nyhet hos Ladybug på bloggen Underhold meg . Den tredje og siste boken i ungdomsserien The Darkest Powers har nå kommet ut. Jeg fant den ikke på bokhandleren, men den er bestilt hos Capris, så jeg håper den snart kommer i postkassen. Ladybug skrev at den allerede var utsolgt der hun skulle bestille, men har ikke fått noe beskjed om det fra Capris foreløpig, så det er bare å krysse fingrene. Dette er en av de bøkene jeg har gledet meg mest til i 2010. Hvis du ikke har lest de to første bøkene, kan du lese om den første her. Liker du spennende fantasy for ungdom med en liten dose romantikk er dette noe for deg.

Hva har du lest i påsken?

Jeg er veldig glad i krim, men har lest en del mindre av det de siste par årene. Nå i påsken kjente jeg en trang til denne sjangeren og Min kamp første bind måtte nok en gang ta en liten pause. Det ble bare tid til en krim denne gang, og det var en av mine favoritter, Harlan Coben, sin siste bok på norsk, Hold tett.

Etter at Adam Baye sin kamerat tok livet av seg har Adam blitt mer innesluttet og humørsyk. Foreldrene er bekymret og bestemmer seg etter lange diskusjoner for å overvåke datamaskinen hans med spionprogramvare. Mistenkelige meldinger mellom Adam og en ukjent tyder på at sønnen holder ting skjult. Samtidig blir en kvinne bortført og drept, og familien Bayes naboer har en syk sønn som desperat trenger en nyretransplantasjon. Har disse tre sakene en sammenheng? Det får du vite hvis du leser Hold tett.

Nok en gang leverer Coben en spennende og god krim. Han skriver ikke bøker med handling eller karakterer du husker lenge etterpå, men det er utrolig underholdende og spennende mens det står på. Hvis jeg har en litt treig leseperiode som jeg har hatt nå, er det alltid bra med en Coben-bok for å få opp tempoet og lysten. Jeg har ihvertfall ikke blitt skuffet av hans bøker så langt. Hvis jeg skal utsette noe på akkurat denne boken, så synes jeg at deler av oppklaringen var litt for kort. Boken bygget opp mot noe som kunne vart litt lenger. Forøvrig kunne godt boken vart litt lenger, for jeg ville ikke at spenningen skulle ta slutt.

Hva har dere andre lest i påsken?

Jern

I Jern av Torgrim Eggen flytter flere mennesker til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i Østfold for å forberede seg til verdens undergang. Den nyreligiøse bevegelsen som holder til der kaller seg Perennial Spirituality Center og ledes av sør-afrikanske Biv Boeser. Hans lære går ut på at alle trossystemer er sanne og stammer fra samme sted. Alle peker mot dommedag hvor kun noen få utvalgte skal overleve. Romanen har tre hovedpersoner som av ulike grunner havnet på Folkvang. Gro mistet den lille datteren i en ulykke og sliter med å finne tilbake til et normalt liv, vi møter henne først som Yasmina i egen blogg og deretter gjennom e-poster og e-dagbok. Ove er narkoman og på rømmen fra den litauiske mafiaen, han møter vi gjennom et manus på en dokumentarroman han håper på å få gitt ut. Ina skriver doktoravhandling i sosialantropologi og har feltarbeid på Folkvang under navnet Tina. I tillegg får vi gjengitt foredrag og youtube-videoer med Biv Boeser på Folkvang. Romanen har altså en spesiell og annerledes oppbygging og har ingen nøytral fortellerstemme.

Jeg synes formen på boken er spennende og annerledes. Blogginnlegg med grove skrivefeil og intime utleveringer, hovedpersonenes forandring etterhvert som de blir mer og mer overbevist og Biv Boesers taler som kan få enhver til å gruble. Jeg er kjent med en god del av konspirasjonsteoriene som florerer blant annet på nettet og mange av disse er tatt med i boken. Jeg kan nevne farlige svineinfluensavaksiner, at Barack Obama er Antikrist, USA står bak 9/11, og at enden skal komme i 2012. Jeg synes selv det meste av dette er uinteressant og overhører det, men denne boken får meg likevel til å tenke. Boken tar for seg en tid med svineinfluensahysteri og finanskrise hvor folk har vært redde og konspirasjonsteoretikerne har hatt ekstra mange strenger å spille på. Boken er satirisk, men gjør ikke narr av de nyreligiøse. Dette gjør at leseren selv kan gjøre seg opp meninger underveis, men er også en svakhet, fordi jeg ikke alltid forstår hvor forfatteren vil med boken. Boken er ellers lettlest
(bortsett fra noen av foredragene til Biv Boeser som jeg synes var kjedelige), underholdende og setter i gang tankevirksomhet hos leseren.

Dette er en del av en bokbloggturne i regi av Cappelen Damm hvor Predikeren skrev første innlegg i går, og Ladybug på Underhold meg skal fortsette i morgen.

Hvilke 5 bøker vil du ha med på listen over verdens beste bøker?

Beate Lill har på bloggen sin Beate blogger om bøker oppfordret oss bloggere og blogglesere til å foreslå 5 bøker hver, så hun kan lage en "fornorsket" versjon av BBC sin liste over verdens beste bøker. Bøkene kan være fra alle slags sjangre, for det skal være de 5 bøkene du synes skal være med på en sånn liste. Hvis du er interessert, gå inn på bloggen til Beate Lill og legg igjen et innlegg. Mine 5 bøker ble forøvrig:

J.K. Rowling: Harry Potter-serien
Suzanne Collins: Dødslekene/The Hunger Games
Stig Holmås: Regn
Roald Dahl: Matilda
Karin Fossum: Elskede Poona

Ny god dansk krim

Fasandreperne er bok nummer 2 om etterforsker Carl Mørck og hans avdeling Q for uløste saker. Den første boken, Kvinnen i buret, kan du lese min omtale av her (vil anbefale å lese bøkene i rekkefølge). Denne gangen er det et drap på et søskenpar i 1987 som skal etterforskes. Det spesielle med denne saken er at en mann allerede sitter i fengsel dømt for drapet etter å ha tilstått, men saksmappen dukker på mystisk vis opp på avdeling Q og Carl Mørck sitt skrivebord. Carl Mørck begynner å undersøke saken mot politisjefens vilje, men det er ikke noe som motiverer Carl mer enn å bli motsagt. Det viser seg så klart at ikke alt er som det skal i denne saken. Tre av landets mest vellykkede menn ser ut til å være innblandet, samt en ettersøkt dame som lever i skjul på gaten. I tillegg finner de mulige sammenhenger til flere andre saker opp gjennom årene.

Nok en gang redder Jussi Adler-Olsen meg ut av en treig leseperiode, og jeg må si takk til Aschehoug som sendte meg boken. Denne gangen i motsetning til forrige bok får leseren vite helt fra starten hvem som står bak ugjerningene, og følger jakten fra flere kanter. Også i den første boken får leseren følge saken fra flere vinklinger, og dette liker jeg veldig godt. Det fine med Fasandreperne er at vi som leser får et innblikk i gjerningspersonenes hjerner og bakgrunn, noe som gjør det hele mer troverdig. Dette er nemlig noe som ofte irriterer meg med krim, at løsningen ikke blir troverdig nok. Adler-Olsen tegner her et bilde av noen grusomme gjerningsmenn, handlinger og et miljø man helst ikke vil komme i nærheten av. Dette er altså ikke noe å anbefale for de som foretrekker mer hyggelig krim.

Jeg synes også at mange av karakterene er veldig godt skildret. I denne boken må jeg trekke frem Kimmie Lassen som man umulig kan unngå å få et forhold til. Jeg nevnte i den forrige omtalen at jeg var lei av at krim alltid skulle ha med en middelaldrende, gretten, og gjerne skilt mannlig etterforsker , men jeg må innrømme at jeg begynner å like Carl Mørck. Spesielt er det kjemien mellom han og assistenten Assad som er vellykket synes jeg. I denne boken får avdelingen også en ny sekretær, Rose, som ikke er særlig populært hos Carl. Jeg tror faktisk at jeg likte denne boken enda bedre enn den første, for dette er virkelig krim etter min smak. Hvis du vil lese hva andre bloggere synes om boken, se her:

Ladybug

Beate blogger om bøker

Anitas blogg