Fotball - veien mot landslagsdrømmen

Dette er første bok av tre i ”Best”-serien, som handler om Tom fra han er G13-spiller til han debuterer på landslaget.

I ”Best i byen” er Tom 13 år, og spiller venstreback på en liten filleklubb i Oslo. Den vemmelige Rotte-Robin er den like ekle trenerens sønn, og får alltid spille spiss. Men Tom får sjansen når Robin blir skadet. Det ender med at begge blir tatt ut på kretslaget i Oslo, hvor de blir rivaler om samme plassen.

Treneren på kretslaget er en helt annen type enn Robins far, og blir Toms læremester på forballbanen. Greit å ha, når foreldrene hans er helt uinteressert (eller er de egentlig det?). Ellers møter vi bestekameraten Ebbe, som ikke kan sparke en ball men er en total fotballnerd, og Magnus som Tom danner radarpar med på kretslaget. Og skal det bli klassens skjønnhet Maylinn for Tom, eller fotballjenten Sofie?

Mesteparten av boken er fotball – kamper, teori, trening og samlinger. Spill, sjanser og mål blir skildret til minste nervepirrende detaljer. Tom møter andre spillere som er gode, ofte bedre enn ham selv, men lærer å spille med dem og mot dem. Han må samarbeide for å vinne - også med den motbydelige Robin.

Torbjørn Moen har skrevet boken sammen med trener Pål Arne Johansen, og det Tom lærer er nok etter Fotballforbundets håndbok. Boken fungerer nok bra pedagogisk – jeg tipper du kan lære en god del om å tenke fotball av den. Den viser hvordan Tom hele tiden kommer i valgsituasjoner på banen, og viser hvordan han tenker for å løse dem, eller hvordan han tenker feil når han dummer seg ut.

Det er ikke skrevet så mange fotballfortellinger for ungdom, egentlig. Det er nesten litt rart, for det er godt stoff. Strukturen i fortellingen og hvordan spenningen kal bygges opp gir seg nesten selv. Sporten setter naturlig opp en serie dramatiske testsituasjoner, som helten må klare for å gå videre som spiller – og for å bli voksen.

Boken er kort og lettlest. Språket er barskt og mandig, med fleipete tone. Det passer bra til temaet, men du må ikke spørre meg om det er slik ungdommen snakker i virkeligheten. Moen slenger om seg med fotballterminologi, varemerker, klubbnavn og kjente spillere – uten noen forklaring. Dette må du bare kunne på forånd, men det kan nok de fleste som plukker opp denne boken. .

Det er ikke noen genial bok. Den er rimelig forutsigelig på alle nivåer – handling, personer, språk. Det går omtrent akkurat som du venter. Men den er grei tidtrøyte. Jeg kjedet meg ikke med den.

Sushi for begynnere

Boken handler i hovedsak om tre kvinner som er tilknyttet hverandre i Dublin. Lisa er en redaktør i et kvinneblad i London med høye ambisjoner om en sjefstilling i New York, men blir heller avspist med en i, i hennes øyne, avkroken Dublin. Ashling er hennes nye assistent som er en tilsynelatende ganske vanlig jente med vanlige bekymringer og som ikke er like glamorøs som sin sjef. Den siste kvinnen er Ashlings vakre venninne Clodagh. Hun er gift med en kjekk mann, har to nydelige barn og bor i et flott hus, men er likevel ikke helt fornøyd med livet. Felles for de alle tre er jakten på lykken og nettopp det som skal gjøre dem fornøyd.

Dette var min første bok av Marian Keyes og en av de få innen den såkalte chiclit-sjangeren jeg har lest. Dette var lett å lese og fordøye, og til tider ganske morsomt. Jeg lot meg rive med i alle sine dramaer og følte sympati og motsatt for karakterene. Det er gøy mens det står på, men ikke noe du husker særlig lenge etterpå. Keyes skriver fengende og jeg raste gjennom de 560 sidene. Det er feelgood og passet meg perfekt i sommerferien. Selv om det er noe forutsigbart blir man heldigvis litt overrasket også. Jeg kommer ikke til å nøle med å lese flere bøker av Marian Keyes hvis jeg skulle trenge noe lett eller oppmuntrende underholdning.

Så var det slutt...

Siden jeg leste Dødslekene (The Hunger Games) for et par år siden har jeg ventet på å få vite hvordan det hele skulle ende for Katniss og de andre. Den første boken er en av mine absolutte favoritter så forventningene har vært høye. Jeg var ganske fornøyd med bok nummer to Catching Fire (Opp i flammer på norsk) som startet litt tregt, men tok seg veldig opp. Så til den siste og tredje boken som har fått navnet Mockingjay. Hvis du ikke har lest alle bøkene kan du lese mine omtaler ved å trykke på tittelen over.

I slutten av forrige bok ble Katniss reddet ut av arenaen og til det skjulte distrikt 13. Her ønsker de at hun skal være et forbilde og en symbolsk mockingjay for å få frem kampviljen i de andre distriktene til å gå mot Capitol. Det vil si det som er igjen av de andre distriktene, for krigen er absolutt i gang. Katniss har vært gjennom mye og sliter med skyldfølelse og å bearbeide det hele. Hun har aldri vært den som føyer seg etter autoriteter og det er hun heller ikke i distrikt 13. De rundt henne prøver å nå inn til henne, men hun har store problemer med å stole på noen og er redd for at alt hun gjør kan bidra til å skade noen andre. I denne siste boken er det mindre action enn i de andre to. Mer av handlingen foregår i hodet til Katniss og hennes indre kamp. Det betyr ikke at det ikke er både drama og action i denne boken også, for det er det. Det romantiske trekantdramaet fortsetter, krigen er i gang og Capitol skal nedkjempes.

Så er jeg fornøyd med hvordan det hele endte eller ikke? Jeg er litt usikker og er vel både fornøyd og litt skuffet. Som jeg tenkte da jeg leste den andre boken og enda mer i denne synes jeg serien kunne vært foruten trekantdramaet mellom Peeta, Gale og Katniss. Det er mer enn nok annet å ta av og det blir litt banalt og unødvendig synes jeg. Likevel liker jeg jo godt alle disse karakterene og synes de gjør boken bedre. Jeg synes også at det gikk litt vel fort på slutten etter all den oppbyggingen gjennom store deler av boken. Ellers klarer Suzanne Collins fortsatt å få leseren til å tenke seg om og trekke paralleler til verden vi lever i i dag. Verden er ikke så svart-hvit som i eventyrene der de gode kjemper mot de onde. Den er mer komplisert og vi er bare mennesker. Dette gjør at jeg er ganske fornøyd med boken og ikke minst serien tross alt. Jeg vil anbefale til de som har tid å lese de to andre bøkene om igjen først hvis det er lenge siden du har gjort det. Jeg gjorde ikke det og da tok det litt tid å komme inn igjen i handlingen og karakterene. Det fine er jo at de står i bokhyllen min alle sammen, så jeg kan når som helst lese de på nytt:-) Boken har allerede kommet på norsk og heter Fugl Føniks.

Ungdomsromantikk

Perfect Chemistry av Simone Elkeles handler om Brittany Ellis og Alex Fuentes som går på samme skole, men kommer fra og lever i to forskjellige verdener. Brittany er skoleflink, populær og har et tilsynelatende perfekt liv hos en velstående familie, mens Alex er fra den fattige delen av byen, medlem i en gjeng og må jobbe for å forsørge sin familie. De to ender opp som labpartnere og blir dermed tvunget til å forholde seg til hverandre. Alex inngår et veddemål med sine kamerater om at han skal klare å forføre Brittany, noe som ikke viser seg å bli så lett. De ender derimot opp med å se sider hos hverandre som få andre får se og får et innblikk i den andres verden som kanskje ikke var helt som de hadde trodd på forhånd.

Mange tenker nok at dette har jeg hørt, sett eller lest før, og det stemmer nok til dels. Jeg gjenkjenner ihvertfall hovedtrekkene fra utallige filmer og bøker. Likevel synes jeg at denne boken var underholdende nok og ikke for klisjepreget. Jeg gremmet meg innimellom over enkelte forutsigbare hendelser og klissete episoder, men ikke særlig ofte. Elkeles klarer å gjøre karakterene og den prosessen de går gjennom troverdig og leseverdig. Som i forrige bok jeg skrev om, Bra 7ke greier, er også denne boken delt inn i kapitler fra hvert av hovedpersonenes ståsted. Jeg synes at det funker bra også i denne boken. Hvis du er den romantiske typen er jeg nesten sikker på at du vil like denne. Boken er nylig utgitt på norsk med tittelen Perfekt kjemi. Hvis du vil lese hva andre synes om boken kan du lese Maria sin anmeldelse her.

Bra 7ke greier

Da var min tur kommet i Cappelen Damm sin bokbloggturne til boken Bra 7ke greier (Pretty bad things) av C.J.Skuse. I går blogget Cathrine the pageturner om boken, og i morgen er det Drops fra Theresesgate sin tur.

Tvillingene Beau og Paisley har en spesiell historie. De var på nyhetene allerede som 6-åringer og ble kalt for mirakeltvillingene, etter at de overlevde flere dager alene i skogen. Nå er de 16 år og bestemmer seg for å rømme til Las Vegas for å lete etter sin far som nylig har sluppet ut fra fengselet. Både det å rømme fra sin onde bestemor i California og jakten på faren i Las Vegas byr på dramatikk, morsomme episoder og at tvillingene skal dukke opp på nyhetskjermene igjen.

De to tvillingene er ganske ulike. En er rolig og fornuftig (Beau), mens den andre er mer vilter og impulsiv (Paisley). Vi får høre begge sine stemmer gjennom annethvert kapittel. Språket i boken skal være ungdommelig, men jeg synes det til tider blir noe påtatt, spesielt i Paisley sine kapitler. Jeg vet ikke om det er oversettelsen, språket eller at jeg rett og slett ikke er ungdommelig nok som får meg til å synes det. Ellers synes jeg historien og plotet virket lovende, men det lever ikke helt opp til forventningene underveis. Boken mangler et driv og en dybde som gjør at jeg gleder meg til å lese videre. En del episoder blir for usannsynlige og ting skjer litt for raskt. Når det er sagt har jeg ingen problemer med å anbefale denne videre, da spesielt til et litt yngre publikum. Boken har sine lyspunkt og føltes ikke som bortkastet lesning.

Bok-tag

Jeg fikk en bok-tag av Maria på hennes bokblogg i sommer som det er på tide å følge opp. Jeg skal svare på noen bokrelaterte spørsmål og deretter sende tagen videre til tre personer. Her er mine svar:

Hvilken bok leser du akkurat nå?
Akkurat nå leser jeg To Kill a Mockingbird av Harper Lee som jeg har brukt litt tid på, Bra 7ke greier av C.S. Skuse som en del av bokbloggturneen og hører Doppler av Erlend Loe innimellom på lydbok.

Hvor liker du best å lese?
Jeg leser som oftest liggende på sengen, men da sovner jeg som regel ganske fort. Foretrekker vel helst å lese i en god stol eller solseng i skyggen eller solen, men det er jo ikke så ofte man har muligheten til det:-)

Hvilken bok skulle du ønske kunne blitt filmatisert?
Det er jo flere bøker som det ville vært spennende og sett film av, men fallhøyden er ganske stor. The Hunger Games av Suzanne Collins kunne blitt bra som film, og filmrettighetene er visstnok solgt, så det ser ut som om det ønsket blir oppfylt.

Hva er favorittboken din?
Et veldig vanskelig spørsmål. Jeg tror det må bli flere. Tidligere nevnte The Hunger Games er en favoritt, Harry Potter-serien, Roald Dahls Matilda og Astrid Lindgrens Per Pusling er to favoritter fra barndommen. Hmm, her var det ingen "voksen"-bøker. Kan nevne Karin Fossum sin Elskede Poona.

Er det noen bøker du ser frem til å lese de neste månedene? Hvilke?
Siden jeg skal ha baby om ca halvannen måned er det veldig mange bøker jeg kunne ønske å få lest innen den tid. Øverst på listen står Mockingjay, den tredje og siste boken i The Hunger Games-triologien. Ellers ser jeg frem til å lese videre både i True Blood-serien og Maria Snyder sin Study-triologi.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?
En av dem er ihvertfall La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist, om man kan kalle den fin. Den er jo noe makaber, men passer godt til innholdet i boken og er vakker på et vis. Jeg er veldig glad jeg har denne utgaven i bokhyllen hjemme, for filmutgaven er ikke like fin. Sånn er det som oftest.



Tusen takk for tagen Maria og beklager at det har tatt litt tid å svare, men ferie og flytting får skylden. Så skal jeg tagge tre nye bloggere, og det blir Ladybug, Askøy vgs, og Mari.

Historien om Ferdinand

Jeg husker godt Disney sin bokversjon av Historien om Ferdinand fra jeg var liten, men denne originalboken av Munro Leaf har jeg aldri tidligere sett eller lest. Jeg ble derfor glad da denne skulle være en av sommerens bøker i bloggturneen til Cappelen Damm. Boken handler om oksen Ferdinand som ikke er helt som andre okser. Mens de drømmer om å slåss og tyrefekting i Madrid, vil Ferdinand helst ligge i fred under treet sitt og lukte på blomster. På grunn av en misforståelse blir Ferdinand likevel tatt for å være en hissig og perfekt okse for tyrefekting.

Jeg hadde planer om å lese boken for min nevø for å se hvordan et barn likte den, men det har det ikke blitt anledning til denne sommeren så langt. Jeg har derfor kun min egen erfaring å gå etter i denne omtalen. Jeg må innrømme at Disney sine tegninger er veldig levende i hodet mitt mens jeg leser. Det er noe med inntrykkene fra man var barn som veldig ofte er sterkere enn de man får som voksen. Tegningene til Robert Lawson i denne versjonen er finere og mer naturtro, men historiene i de to utgavene er såvidt jeg kan huske omtrent helt like. Historien er veldig søt om å være annerledes og jeg vil anbefale alle å lese den enten til barn eller til seg selv. En klassiker som aldri går ut på dato.

Jeg var første blogger ut denne gangen, og i morgen er det Heidi sin tur.