Dødslekene fortsetter...

Dette er det tredje innlegget på bloggen om Catching Fire, bok nummer to i serien The Hunger Games av Suzanne Collins, og nå har jeg faktisk lest den. Hvis du ikke har lest bok nummer 1, Dødslekene (The Hunger Games), les heller om den her.

Et halvt år etter seieren i Dødslekene skal Peeta og Katniss ut på seiersturne i de tolv distriktene. De hadde håpet på en ny og fredelig tilværelse i distrikt 12, men Capitol har vanskelig for å glemme og tilgi at de trosset deres regler om at kun én kan vinne lekene. På turneen merker de at en uro har begynt å spre seg blant befolkningen. Ryktene går om begynnende opprør i flere av distriktene og de skjønner at de selv har en rolle i dette. Samtidig nærmer det seg en ny runde med Dødslekene og denne gang er det 75 års jubileum med nye og mer utspekulerte virkemidler. Hva kan innbyggerne i Panem vente seg?

Catching Fire klarer det jeg ikke trodde var mulig, å innfri forventningene etter forrige bok. Jeg var litt bekymret i starten av boken, men jeg tok heldigvis feil, for den ble bare bedre og bedre. Dere som har lest den første boken vet hva dere går til, for hvis du likte den, liker du nok denne også. Det er ikke så mange bøker som er så spennende at jeg ikke kan lese fort nok, ei heller gir meg vondt i magen. På den annen side drøyet jeg litt med å lese ferdig fordi akkurat nå virker ventetiden til neste bok uutholdelig. Er det noen som vet når den kommer forresten? For de som heller vil lese boken på norsk er ikke ventetiden så lang, Gyldendal har bekreftet at den norske oversettelsen kommer i slutten av september.