mandag 8. november 2010

Ondskapens hjerte


Denne boken har jeg tenkt på å lese lenge siden jeg har hørt mye bra om den og nå er det endelig gjort. Det er første boken om etterforsker Archie Sheridan. Han er tilbake i jobb etter sykemelding og sliter både psykisk og fysisk. To år tidligere ble han holdt fanget og torturert av seriemorderen Gretchen Lowell. En ny seriemorder er nå løs og Archie er tilbake som leder for spesialgruppen som skal fange morderen. En ung journalist, Susan Ward, blir valgt av Archie selv til å følge etterforskningen og å skrive en artikkelserie om ham. Susan skjønner etterhvert som hun får vite mer om etterforskeren at det er mye han fortsatt skjuler for henne. Hva skjedde egentlig med han da han ble holdt fanget og hvorfor klarer han ikke å gi slipp på Gretchen Lowell? I tillegg er det en ny seriemorder løs som må fanges.

Jeg har lest flere veldig spennende og makabre kriminalromaner i det siste, og dette er en av dem. Felles for alle er en enslig mannlig hovedperson som sliter på det personlige plan av ulike årsaker. Jeg undrer meg på hvorfor så mange forfattere, kvinnelige og mannlige, velger denne type hovedperson. Det ødelegger ikke opplevelsen av boken, men jeg bare lurer. For Archie Sheridan er jo en interessant nok karakter. Forholdet mellom Gretchen og Archie er intenst og giftig med en gjensidig avhengighet til hverandre. På den andre siden er journalisten Susan Ward som Archie har en mer beskyttende holdning til. Disse forholdene er det som gir boken originalitet utover selve krimplotet. Chelsea Cain sin debutroman er velskrevet, spennende og til tider ubehagelig lesning.

Ingen kommentarer: