Gone

Leseformen min for tiden er ikke helt på topp. Jeg har brukt lang tid på de to siste bøkene jeg har lest, men sånne perioder har man gjerne av og til. Nå er jeg ihvertfall ferdig med Gone av Michael Grant. Første delen av boken gikk litt treigt, men til gjengjeld kom jeg meg gjennom siste delen ganske kjapt da spenningen virkelig begynte.

I Perdido Beach forsvinner plutselig alle over 15 år på et øyeblikk. Alle kommunikasjonskanaler er ute av funksjon, så det er umulig å finne ut av hva som er hendt eller å få kontakt med noen som kan hjelpe. En ugjennomtrengelig kuppel lukker seg over Perdido Beach, og her vokser samfunnet de kaller FAYZ frem. Ungene reagerer forskjellig, noen ramponerer butikker, hus og tar for seg, noen ønsker å finne ut hva som har skjedd, og noen utnytter situasjonen for å få kontroll og makt. På den ene siden av byen prøver Sam Temple sammen med vennene sine å få litt orden på kaoset, mens på den andre siden av byen, ønsker ungdommene fra en annen skole, å ta over makten med den kalkulerende Caine Soren i spissen. Handlingen ses fra forskjellige barn og ungdommers ståsted, og det er en del personer holde styr på i starten.

Hva gjør 14-åringer når de plutselig er de voksne, og må ta kontroll over sine egne og andre barns liv? Og hva skjer med bøllene på ungdomsskolen når det ikke er noen voksne tilstede som kan holde dem i tøylene? Dette er ting vi helst ikke vil tenke på og forestille oss, men som man i denne boken blir konfrontrert med. Boken er altså ikke særlig snill lesning, men spennende, skummel og til tider vond. Den føyer seg inn i rekken over gode, men vonde ungdomsbøker med scenarier og hendelser vi helst ikke vil forestille oss at kan skje i virkeligheten. Dette er første bok i en serie, og bok nummer 2 er like rundt hjørnet.