Vi bloggere blir lagt merke til

Min vikar Bernt gjorde meg oppmerksom på at denne bloggen har blitt sitert på smussomslaget til Fugl føniks, siste og tredje bok i Dødslekene-trilogien til Suzanne Collins. Siden jeg er i permisjon og selv kun har kjøpt den engelske utgaven av boken visste jeg ikke om det. Nå har jeg vært i en butikk for å se om det kunne stemme og det gjorde det jo. Deler av mitt innlegg om Opp i flammer er sitert bak i boken sammen med Books for Keeps og Det fantastiske hjørnet. Jeg synes det var veldig stas og måtte selvfølgelig ta et bilde av det og dele det med dere:-)

Så var det slutt...

Siden jeg leste Dødslekene (The Hunger Games) for et par år siden har jeg ventet på å få vite hvordan det hele skulle ende for Katniss og de andre. Den første boken er en av mine absolutte favoritter så forventningene har vært høye. Jeg var ganske fornøyd med bok nummer to Catching Fire (Opp i flammer på norsk) som startet litt tregt, men tok seg veldig opp. Så til den siste og tredje boken som har fått navnet Mockingjay. Hvis du ikke har lest alle bøkene kan du lese mine omtaler ved å trykke på tittelen over.

I slutten av forrige bok ble Katniss reddet ut av arenaen og til det skjulte distrikt 13. Her ønsker de at hun skal være et forbilde og en symbolsk mockingjay for å få frem kampviljen i de andre distriktene til å gå mot Capitol. Det vil si det som er igjen av de andre distriktene, for krigen er absolutt i gang. Katniss har vært gjennom mye og sliter med skyldfølelse og å bearbeide det hele. Hun har aldri vært den som føyer seg etter autoriteter og det er hun heller ikke i distrikt 13. De rundt henne prøver å nå inn til henne, men hun har store problemer med å stole på noen og er redd for at alt hun gjør kan bidra til å skade noen andre. I denne siste boken er det mindre action enn i de andre to. Mer av handlingen foregår i hodet til Katniss og hennes indre kamp. Det betyr ikke at det ikke er både drama og action i denne boken også, for det er det. Det romantiske trekantdramaet fortsetter, krigen er i gang og Capitol skal nedkjempes.

Så er jeg fornøyd med hvordan det hele endte eller ikke? Jeg er litt usikker og er vel både fornøyd og litt skuffet. Som jeg tenkte da jeg leste den andre boken og enda mer i denne synes jeg serien kunne vært foruten trekantdramaet mellom Peeta, Gale og Katniss. Det er mer enn nok annet å ta av og det blir litt banalt og unødvendig synes jeg. Likevel liker jeg jo godt alle disse karakterene og synes de gjør boken bedre. Jeg synes også at det gikk litt vel fort på slutten etter all den oppbyggingen gjennom store deler av boken. Ellers klarer Suzanne Collins fortsatt å få leseren til å tenke seg om og trekke paralleler til verden vi lever i i dag. Verden er ikke så svart-hvit som i eventyrene der de gode kjemper mot de onde. Den er mer komplisert og vi er bare mennesker. Dette gjør at jeg er ganske fornøyd med boken og ikke minst serien tross alt. Jeg vil anbefale til de som har tid å lese de to andre bøkene om igjen først hvis det er lenge siden du har gjort det. Jeg gjorde ikke det og da tok det litt tid å komme inn igjen i handlingen og karakterene. Det fine er jo at de står i bokhyllen min alle sammen, så jeg kan når som helst lese de på nytt:-) Boken har allerede kommet på norsk og heter Fugl Føniks.

Mockinjay

I dag leste jeg på bloggen Underhold meg at bok nummer tre i min favorittserie, The Hunger Games, har fått tittel og omslag. Den skal hete Mockingjay og omslaget er som på bildet over. Boken kommer som tidligere skrevet 24. august, og den norske oversettelsen pleier ikke å drøye lenge etter dette. Les mine anmeldelser av de to første bøkene The Hunger Games og Catching Fire.

The Hunger Games - bok 3

Nå er datoen klar, 24. august neste år kommer bok nummer tre og den siste i The Hunger Games/Dødslekene! De andre bøkene har kommet i september, så det er litt tidligere enn forventet, men altfor lenge til selvfølgelig. Det er godt det finnes mye annet å lese mens man venter. Jeg har planer om å fordype meg i alvenes verden om ikke lenge, men det blir nok plass til litt mer vampyrer også.

Dødslekene fortsetter...

Dette er det tredje innlegget på bloggen om Catching Fire, bok nummer to i serien The Hunger Games av Suzanne Collins, og nå har jeg faktisk lest den. Hvis du ikke har lest bok nummer 1, Dødslekene (The Hunger Games), les heller om den her.

Et halvt år etter seieren i Dødslekene skal Peeta og Katniss ut på seiersturne i de tolv distriktene. De hadde håpet på en ny og fredelig tilværelse i distrikt 12, men Capitol har vanskelig for å glemme og tilgi at de trosset deres regler om at kun én kan vinne lekene. På turneen merker de at en uro har begynt å spre seg blant befolkningen. Ryktene går om begynnende opprør i flere av distriktene og de skjønner at de selv har en rolle i dette. Samtidig nærmer det seg en ny runde med Dødslekene og denne gang er det 75 års jubileum med nye og mer utspekulerte virkemidler. Hva kan innbyggerne i Panem vente seg?

Catching Fire klarer det jeg ikke trodde var mulig, å innfri forventningene etter forrige bok. Jeg var litt bekymret i starten av boken, men jeg tok heldigvis feil, for den ble bare bedre og bedre. Dere som har lest den første boken vet hva dere går til, for hvis du likte den, liker du nok denne også. Det er ikke så mange bøker som er så spennende at jeg ikke kan lese fort nok, ei heller gir meg vondt i magen. På den annen side drøyet jeg litt med å lese ferdig fordi akkurat nå virker ventetiden til neste bok uutholdelig. Er det noen som vet når den kommer forresten? For de som heller vil lese boken på norsk er ikke ventetiden så lang, Gyldendal har bekreftet at den norske oversettelsen kommer i slutten av september.

Catching Fire

En av mine favorittbøker og uten tvil det siste årets favorittbok er Dødslekene (The Hunger Games) av Suzanne Collins. Jeg har anbefalt den til alle som har spurt etter en bok på biblioteket, gitt den i gave og lånt bort min egen til de som ville lese den. Så langt har jeg bare fått positive tilbakemeldinger fra folk i alle aldre. Jeg visste ikke før jeg leste boken at den var en del av triologi, men ble veldig glad da jeg skjønte at det kom mer. Bok nummer 2, Catching Fire, er nå endelig kommet i butikkene og er bestilt inn til biblioteket. Jeg var tilfeldigvis innom Norli her om dagen og skulle kjøpe bok nummer 1 i presang og der stod den! Jeg fikk beskjed om at den kom tidligst 15. september, men det var heldigvis feil. Jeg har kommet ca en tredjedel og det virker så langt som den kan leve opp til bok nummer 1. Jeg skal skrive mer om boken når jeg er ferdig med den. Jeg har så langt ikke funnet ut når boken kommer ut på norsk, men den skal hete Opp i flammer. Med den forrige boken kom oversettelsen veldig raskt, og på flere nettbutikker står det ihvertfall 2009 på den.

Catching Fire

Bok nummer to etter The Hunger Games (Dødslekene), som jeg tidligere har omtalt på bloggen, blir utgitt 1. september i år! Jeg gleder meg ihvertfall veldig, og håper den kan leve opp til den første.

På tide...

I dag er det faktisk akkurat et år siden det forrige innlegget jeg skrev, så nå er det virkelig på tide med et nytt et:-) Mitt nyttårsforsett får være å få denne bloggen på beina igjen. Siden jeg jobber på to skoler synes jeg en blogg kan være en fin måte å skrive litt om bøker jeg leser og kjøper inn, og andre mer generelle ting som gjelder begge bibliotekene.

For et par måneder siden kom det ut en bok av Suzanne Collins som heter Dødslekene (The Hunger Games) som jeg har lyst til å skrive litt om. Handlingen foregår i et tenkt samfunn i framtiden, i nasjonen Panem som ligger der Nord-Amerika en gang lå. Alt styres fra hovedstaden Capitol, som er omgitt av tolv distrikter hvor innbyggerne lever langt unna den velstanden de i hovedstaden har. Hvert år arrangerer myndighetene noen leker hvor en gutt og en jente mellom tolv og atten fra hvert distrikt trekkes ut til å delta. Lekene sendes på TV, og går ut på å kjempe for å overleve, for den ene som står igjen til slutt er vinneren. Leseren får oppleve dette gjennom øynene på en 16 år gammel jente, Katniss, fra det fattigste distriktet.

”Dødslekene” er uhyre spennende, brutal, trist og fin på samme tid. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, selv om jeg av og til hadde lyst, og leste mens jeg gikk inni mellom:-). Det er lenge siden jeg har lest en bok som vekket så mye følelser og engasjement både for personene i handlingen, og for det samfunnet de lever i. Det kan trekkes paralleller fra samfunnet som beskrives, til dagens reality-serier og nyhetsvinklinger, selv om vi heldigvis ikke er helt der ennå.