Min kamp, første bind

Min kamp av Karl Ove Knausgård er et selvbiografisk romanprosjekt i seks bind. Jeg har kun lest første bind, og det kan godt være det blir med det. De fleste kjenner godt romanen og det meste som går an å skrive om denne er sikkert skrevet, men jeg skal skrive litt likevel. I dette første bindet veksler handlingen mellom Karl Ove sin ungdomstid på Sørlandet, tiden rundt hans fars død som voksen og nåtiden som forfatter og småbarnsfar i Sverige. Boken handler om Karl Oves vanskeligheter med å passe inn og finne seg til rette, både som ungdom og voksen far og ektemann. Den tar opp hans mye omtalte vanskelige forhold til faren og relasjoner til andre familiemedlemmer og venner. Noe av det er utrolig godt beskrevet og noe synes jeg er kjedelig.

Min opplevelse av denne boken har altså vekslet mellom mange ulike følelser. Jeg har kjedet meg, vært frustrert og irritert, interessert og fascinert. Irritasjonen og frustrasjonen har bunnet i at jeg ikke har forstått hva som var så fantastisk med denne boken og lurt på om det er noe galt med meg. Oppvekstdelen synes jeg at jeg har lest bedre før og delene fra nåtiden synes jeg var noe kjedelige for det er ikke alt ved tankene til denne mannen jeg synes er interessant. Den siste delen derimot, som omhandler tiden etter farens død i farmorens hus er veldig bra. Beskrivelsen av forfallet til farmorens hus og hans følelser rundt faren og farmoren er utrolig gode og sterke. Dette gjør at det hele ender opp i å bli en ganske god leseopplevelse, men ikke helt topp. Om jeg leser videre om Karl Ove Knausgård sitt liv gjenstår å se.

En rekke avbrutte forsøk

Selma Lønning Aarø skal skrive en oppvekstroman om sin egen oppvekst på 80-tallet og tenker at dette kan jo ikke være særlig vanskelig. Hun setter i gang en sommer hjemme hos foreldrene, men opplever at hun stadig vekk blir avbrutt av andre familiemedlemmer som har innvendinger mot det hun skriver. Spesielt moren blir oppbrakt, men storebror er heller ikke særlig glad. Hun forsøker å gjemme seg bak huset mens hun skriver og å legge ferdigskrevet manus under sofaen uten at det hjelper. Det viser seg at man ikke alltid har helt lik oppfatning av ting som har skjedd i fortiden. Det går så langt at moren både truer med å ikke snakke med datteren igjen hvis hun gir ut boken, og når det ikke virker, å betale henne for å ikke gi den ut.

Dette er en veldig morsom bok med en original vri hvor en stor del av boken etterhvert er familiens kommentarer til det Selma skriver. Boken går ikke i dybden eller er særlig alvorlig, den er først og fremst morsom, forfriskende og lettlest og viser at sannheten avhenger av øyet som ser. Selma Lønning Aarø skriver underholdende og satt på spissen om oppvekst og ikke minst familiære forhold. Hun har skrevet åtte romaner og har vært fast spaltist i Dagbladet. Jeg har ikke lest noe av henne før, men er absolutt fristet til det nå.

Regn

Ole Johan og Bjørnar er brødre som vokser opp i Bergen på 50-tallet. Faren er meteorolog og tror på Wilhelm Bjerknes, mens mor tror på Gud og Jesus. Høydepunktene for guttene er å høre faren melde været på radioen, og når isen kommer på Krohnsminde idrettsplass. Lillebror Bjørnar er nemlig et stort skøytetalent, mens storebror og kameratene liker å leie jentene på skøytebanen. Den harmoniske tilværelsen begynner etterhvert å slå sprekker. Det starter da krigsveteranen og onkelen Ferdinand får angstanfall rundt stuebordet og tror tyskerne angriper, og fortsetter da Ole Johan vil overraske lillebror på bursdagen.

Stig Holmås sin Regn er en fin oppvekstskildring som er både trist og vond, men innimellom også morsom. Den er enkelt og godt skrevet med regn og skøyteløp som viktige ingredienser. Jeg synes den enkle fortellerstilen gjør boken sterkere og mer rørende. Spesielt er forholdet mellom de to brødrene vakkert fortalt. Denne boken kan anbefales til alle!