Alltid Alice

Alice Howland er 50 år, professor i psykologi ved Harvard-universitetet, gift med John og har tre barn. Alice begynner å merke at hun har blitt mer glemsk, men avfeier det med at hun har kommet i overgangsalderen. En dag topper det seg med at hun ikke finner veien hjem fra jobb og hun kommer seg endelig til legen. Der får hun etter diverse tester diagnosen tidlig Alzheimers sykdom. Alice er sterk og prøver å takle sykdommen så godt hun kan med ulike øvelser og tilpasninger. Samtidig har hun en familie å ta vare på, en ektemann som er mest opptatt av karriere og en datter som ikke vil studere til Alice sin store fortvilelse.

Dette var en utrolig god leseopplevelse som jeg er glad jeg ble tipset om på bloggen Books for keeps. Alltid Alice er både rørende, sterk og interessant. Mest interessant er den fordi leseren får se sykdommen fra den sykes perspektiv. Vi får følge Alice i det hun ikke vet selv at hun glemmer og det hun prøver å skjule så godt hun kan at hun glemmer. Hun har en "profesjonell" tilnærming til sykdommen som gjør det hele veldig usentimentalt og sterkt, og innimellom fikk den meg faktisk til å le. Jeg er enig med tidligere nevnte blogger i at dette virker veldig realistisk og at jeg måtte minne meg selv på at det er en fiktiv historie.

Barsakh

Emilie er på ferie på Gran Canaria med familien sin. Hun er 15 år og tenker stort sett på hvordan hun ser ut og synes hvert måltid er en kamp for å ikke få i seg for mange kalorier. Livet hennes blir satt i et annet perspektiv når hun en dag på en av sine mange joggeturer, oppdager en båt med flyktninger fra Afrika. Blant disse er 18 år gamle Samuel som vi får følge historien til parallelt med Emilie sin.

Historien om Samuel og Emilie er sterk, godt skrevet og du blir revet med av den. Det er en kort bok som ble unnagjort på under et par timer, men historien kommer jeg til å huske en stund. Kontrastene mellom livene til de to hovedpersonene forsterket klumpen i magen jeg fikk av Samuels og de andre flyktningenes historie. Alt de ofrer for å komme seg til Europa, og for hva? Dette er gitt ut som en ungdomsbok, men en god bok er en god bok mener nå jeg. Så dette er en bok alle kan lese, og som kanskje mange bør lese. Jeg tror Simon Strangers Mnem må noen hakk opp på leselisten min.

Sirkelens ende

Denne boken har blitt kalt den norske Da Vinci-koden. Dan Browne er i vinden som aldri før og har akkurat kommet med ny bok. Derfor vil jeg gjerne trekke frem en norsk forfatter som også kan skrive gode bøker i samme sjanger, selv om det er en god stund siden jeg selv leste den.

Forlagets beskrivelse av boken: Et norsk middelalderkloster skjuler en arkeologisk sensasjon. Et relikiveskrin av gull. Et 2000 år gammelt manuskript. Myter og mystikk. Teologi og historie. Løgner og villspor. Svik og utroskap. Et drap - eller en ulykke? "Sirkelens ende" er en historisk-intellektuell spenningsroman som fører arkeologen Bjørn Beltø fra det tusen år gamle Værne kloster til en vitenskapelig etterretningsorganisasjon i London. Til et forskningsinstitutt der de gransker bibelske myter og dogmer. Til en korsfarerborg i en fransk landsby som skjuler kristenhetens dypeste hemmelighet."Sirkelens ende" er Bjørn Beltøs beretning om en fjern, og en nær fortid. Om tilblivelsen av bibelske manuskripter. Og om farens mystiske dødsfall for tyve år siden.

Jeg har selv ikke lest noe av Dan Browne, men mange mener at Egeland sine bøker er hakket bedre. Jeg synes Sirkelens ende var både spennende og interessant og vil utfordre både Dan Browne-entusiaster og andre til å prøve den. Det jeg husker best fra boken er den unge bibliotekaren Beltø møter i London. Jeg ble så glad for at en bibliotekar ble fremstilt uten briller nedpå nesen, knute i nakken mens hun sa hysj:-) Tom Egeland har også akkurat kommet ut med en ny bok om Bjørn Beltø, Lucifers evangelium

Varsleren

En mor står over grytene på kjøkkenet og holder et øye med det lille barnet som ligger i vognen utenfor huset. Faren kommer hjem fra jobben, de spiser middag og er ellers som en lykkelig liten familie. Da de skal hente barnet finner de henne i vognen dynket i blod. På sykehuset viser det seg at barnet er helt uskadd, det var ikke hennes blod. Politiet tar likevel saken alvorlig, familien har blitt fratatt tryggheten sin. Sejer mottar deretter et kort med en truende beskjed som varsler om at den blodige babyen bare var begynnelsen.

Dette er Karin Fossums bok nummer 10 om politibetjent Konrad Sejer. Ofte i Karin Fossums bøker får leseren følge flere parallelle historier, gjerningsmannens, ofrenes og andre berørte, og det gjør vi også i Varsleren. Hennes bøker gir stort sett leseren noe mer enn bare en krimgåte som blir glemt kort tid etterpå, men derimot noe å gruble på, for det er sjeldent svart hvitt. Denne gang er det menneskets trygghet som blir utfordret, og hva skjer med mennesket når det blir fratatt tryggheten? Karin Fossum leverer nok en gang, og jeg synes Varsleren er hennes beste på lenge.

Morsomme bøker

Jeg oppdaget da jeg hadde skrevet ferdig mitt forrige innlegg at det var det første innlegget jeg satte etiketten humor på. Er dette fordi jeg leser så få morsomme bøker, er jeg vanskelig å få til å le, eller er det ikke så mange av dem? Jeg får relativt ofte spørsmål om jeg har en morsom bok på biblioteket og har litt problemer med å finne noe. Jeg synes både Nick Hornby, bøkene om Bridget Jones, Erlend Loe og Knut Nærum er morsomme på hver sine måter, men det begynner å bli en stund siden jeg leste dem, og skulle gjerne hatt noe nytt. Ofte er humor en av mange ingredienser i en bok, men gjerne ikke hovedingrediensen. Senest i går kveld lo jeg så tårene trillet da jeg leste bok nummer 2 om Sookie Stackhouse av Charlaine Harris, men boken er ikke først og fremst morsom. Er det noen som har tips til bøker de synes er morsomme?

En rekke avbrutte forsøk

Selma Lønning Aarø skal skrive en oppvekstroman om sin egen oppvekst på 80-tallet og tenker at dette kan jo ikke være særlig vanskelig. Hun setter i gang en sommer hjemme hos foreldrene, men opplever at hun stadig vekk blir avbrutt av andre familiemedlemmer som har innvendinger mot det hun skriver. Spesielt moren blir oppbrakt, men storebror er heller ikke særlig glad. Hun forsøker å gjemme seg bak huset mens hun skriver og å legge ferdigskrevet manus under sofaen uten at det hjelper. Det viser seg at man ikke alltid har helt lik oppfatning av ting som har skjedd i fortiden. Det går så langt at moren både truer med å ikke snakke med datteren igjen hvis hun gir ut boken, og når det ikke virker, å betale henne for å ikke gi den ut.

Dette er en veldig morsom bok med en original vri hvor en stor del av boken etterhvert er familiens kommentarer til det Selma skriver. Boken går ikke i dybden eller er særlig alvorlig, den er først og fremst morsom, forfriskende og lettlest og viser at sannheten avhenger av øyet som ser. Selma Lønning Aarø skriver underholdende og satt på spissen om oppvekst og ikke minst familiære forhold. Hun har skrevet åtte romaner og har vært fast spaltist i Dagbladet. Jeg har ikke lest noe av henne før, men er absolutt fristet til det nå.

Høstferielesning

Denne uken er det høstferie og jeg har som vanlig store ambisjoner om å få lest en del. Jeg skal ha et par dager fri og håper å få tid til å lese litt ungdomsbøker på jobben også nå når det er så rolig. Første bok ut er Leaving Dead in Dallas som er bok nummer to i Southern Vampires-serien til Charlaine Harris. Jeg likte bok nummer en, Dead Until Dark, veldig godt og har store forventninger til denne. Er for tiden også hektet på TV-serien som er basert på bøkene, True Blood.

Jeg har i det siste hatt store problemer med å velge hvilken bok jeg skal begynne på når jeg er ferdig med en. Leselisten blir stadig lengre. De som ligger på nattbordet nå er Cormac McCarthy sin Veien, Joe Hill med Gode ønsker, og Scott Westerfeld sin Uglies. Etterhvert som høsten kommer nærmere med mørket og kulden kjenner jeg behovet for mer lystige og lette bøker og ingen av disse tre ser ut til å passe sånn sett.