Himmelfallen

Himmelfallen av Brian Selznick er en bok som består av både tekst og tegninger. Rose og Ben har hver sin historie, en i tegninger og en i tekst der de begge to forsøker å finne de bitene som mangler i livene deres. Ben har nylig mistet sin mor og selv om han har det godt hos sin tante og onkel føler han seg ikke hjemme der. Han har aldri visst hvem som er faren hans, men nå bestemmer han seg for å finne ut av det. Rose og drar også ut på leting etter noe, sitt store idol, den kjente filmskuespillerinnen Lillian Mayhew. De to historiene skjer med 50 års mellomrom, i hhv 1927 og 1977, men skal likevel vise seg og ha en sammenheng.

Denne boken er på over 600 sider, men la deg ikke skremme av det. Veldig mange av sidene består av tegninger, og selv om de inneholder mye så tar de ikke så lang tid. Historien i boken er fin, men kanskje ikke så original i utgangspunktet. Tegningene bidrar likevel til å gjøre den nettopp veldig original. Illustrasjonene er utrolig uttrykksfulle og beskriver i grunn en del ting mye bedre enn teksten. For eksempel kan ikke hovedpersonen høre og dette blir fremstilt for meg på en måte som gir meg et bedre inntrykk av hvordan det må være enn jeg har fått før. Jeg synes dette er en veldig spennende måte å lage bøker på og ikke minst at Brian Selznick mestrer å blande både to historier, og tekst og bilder på en utrolig god måte. Jeg vil gjerne lese mer av både forfatteren og andre bøker som er laget på denne måten. Jeg har ikke lest hans bok Oppfinnelsen av Hugo Cabret og gleder meg veldig. Denne kommer på kino til neste år med selveste Martin Scorsese i registolen, så det er bare å få lest den. Jeg gir denne boken full pott på karakterskalaen til tross for at historien kunne vært mer original. Boken i seg selv er både original og uttrykksfull og det er jo snart jul:-)

Denne omtalen var en del av Cappelen Damms bokbloggturne og jeg var den siste ut i årets siste turne. Her er de andre som har blogget før meg. God jul alle sammen!

The Witch of the North
The Labyrinthine
Av en annen verden
Flukten fra virkeligheten
Sunadokei
Carolines verden

Ender's Game

En gammel enn klassiker jeg fikk lyst til å skrive litt om. Ender's Game er en science fiction-roman skrevet av Orson Scott Card i 1985. Det finnes en norsk oversettelse som heter Enders spill.

Jorden forbereder seg på invasjon fra rommet. De vet at de ekle, insektaktige aliens'ene kommer, for de har allerede invadert en gang før. Det var bare såvidt Jorden overlevde den gangen, og det neste angrepet blir verre. Og de som må utkjempe krigen er barn...

Jordens romflåte består nemlig av ubemannede, fjernstyrte kampskip. Ingen heltemodige kamper mann mot med laserpistoler her altså. Skipene fjernstyres fra jorden, og de som er aller raskest og best til å styre dem er barn i 10-14-årsalderen, opptrent på dataspill (det virket vel som en naturlig tanke i 1985).

Vår helt, Ender Wiggin, er et av de utvalgte barna som skal styre skipene. Han blir sendt avgårde til en brutal krigsskole hvor han blir en mester i krigsspill og krigsleker. Men skolen har også som mål banke alle menneskelige følelser ut av ham, og forvandle ham til en perfekt, iskald drapsmaskin. Kan Ender redde jorden? Kan Ender redde seg selv?

Boken er egentlig skrevet for voksne lesere, men ble enormt populær bant ungdom også. I ettertid er det lett å se at Card fant frem til en del tricks som går igjen i de aller mest poulære ungdomsbøkene nå, og det spørs om han ikke har hatt en god del innflytelse på dem.

Card skaper en situasjon hvor de voksne blir fjernet fra scenen og ungdommer må møte farene alene (tenk Dødslekene, eller Gone, eller I morgen). Han legger handlingen til en skole, og får et miljø som er oversiktlig og gjenkjennelig (Harry Potter, House of Night). Faktisk er det akkurat som lesernes egen verden, bare veldig dramatisk og viktig. Han sender helten sin gjennom en serie testsituasjoner, som ikke bare er som nivåene i et dataspill, de ER nivåene i et dataspill.

At en gammel bokpusher ser hjulene som holder handlingen i gang, forhindrer ikke at boken var utrolig spennende i 1985 og er utrolig spennende nå. Det er bare for alle som liker Dødslekene eller Harry Potter å kaste seg over den, altså. 5 i karakter!

En liten advarsel til slutt: Orson Scott Card har skrevet en halv bokhylle med oppfølgere til Ender's Game, og metervis med science fiction og fantasy ellers, men har vel aldri klart å treffe på helt samme måte.

Ombord på Dragen

1805: Kaptein Will Laurences fregatt erobrer et fransk skip vest for Madeira. Ombord finner han et drageegg... Det er en overraskelse, men ikke en STOR overraskelse. For i "Hans majestets drage" av Naomi Novik blir Napoleonskrigene utkjempet med drager.

Til Laurences forskrekkelse holder egget på å klekkes. Det er ikke bra, for dragen må temmes når den er nyfødt - og den som temmer dragen, er bundet til den for livet. Ingen ombord har det minste lyst til å bli drageflyger, aller minst Laurence. Men slik går det jo, selvfølgelig.

Dermed må Laurence forlate sin elskede britiske marine, og melde seg til tjeneste i Hans majestets Drageflygerkorps. Karrieren hans er ødelagt, den sosiale prestisjen hans er blåst bort og Drageflygerkorpset tar ikke akkurat vennlig imot ham. Men så er det dragen da, den tapre, kloke, stolte og kjærlige Temeraire. Så helt ulikt sjøkrig viser det seg heller ikke å være: de kjempesvære dragene må ha både mannskap og offiserer, og Laurence får bruk for både sine lederevner og sin kamperfaring.

For oss som elsker både engelske sjøromaner og bøker med drager er dette rene Kinder-egget. Dette er Hornblower som fantasy. Det finnes etter hvert ganske my science fiction som er tydelig inspirert av Hornblower, fra Jean-Luc Picard til Honor Harrington, men jeg kan ikke komme på noe så klart eksempel innen fantasy-genren. Temeraire-serien mottas derfor med takk - det er første bok på norsk, men på engelsk er det kommet ut seks titler nå.

Jeg kan ikke gi en sekser. Novik prøver å ta tonen fra de klassiske sjøromanene, men det glipper litt av og til. Det kan hende det skyldes oversettelsen. Stort sett er jeg likevel veldig godt fornøyd, jeg gir en femmer og har tenkt å lese flere bøker i serien.

Regines bok

Regines bok - en ung jentes siste ord er Regine Stokke sin beretning om hvordan det er for en 17 år gammel jente å leve med sykdommen akutt leukemi. Regine Stokke valgte å dele opplevelsene sine på bloggen Face your fear, og nå etter hennes død er blogginnleggene gitt ut i bokform. I tillegg til hennes innlegg inneholder boken utvalgte kommentarer fra bloggens lesere, brev, bilder og familie og venners siste ord til Regine.

Det er vanskelig å vurdere en bok som denne på lik linje med andre bøker, for dette er ekte varer skrevet av hovedpersonen selv underveis i sykdommen. Det er en utrolig sterk historie som gir en unik innsikt i Regines liv og det å være alvorlig syk. Hun skriver reflektert og åpent, noe som rørte veldig mange mennesker som fulgte med på bloggen hennes. Hun vil nok også røre deg hvis du velger å lese denne boken, og det burde du.

Alltid Alice

Alice Howland er 50 år, professor i psykologi ved Harvard-universitetet, gift med John og har tre barn. Alice begynner å merke at hun har blitt mer glemsk, men avfeier det med at hun har kommet i overgangsalderen. En dag topper det seg med at hun ikke finner veien hjem fra jobb og hun kommer seg endelig til legen. Der får hun etter diverse tester diagnosen tidlig Alzheimers sykdom. Alice er sterk og prøver å takle sykdommen så godt hun kan med ulike øvelser og tilpasninger. Samtidig har hun en familie å ta vare på, en ektemann som er mest opptatt av karriere og en datter som ikke vil studere til Alice sin store fortvilelse.

Dette var en utrolig god leseopplevelse som jeg er glad jeg ble tipset om på bloggen Books for keeps. Alltid Alice er både rørende, sterk og interessant. Mest interessant er den fordi leseren får se sykdommen fra den sykes perspektiv. Vi får følge Alice i det hun ikke vet selv at hun glemmer og det hun prøver å skjule så godt hun kan at hun glemmer. Hun har en "profesjonell" tilnærming til sykdommen som gjør det hele veldig usentimentalt og sterkt, og innimellom fikk den meg faktisk til å le. Jeg er enig med tidligere nevnte blogger i at dette virker veldig realistisk og at jeg måtte minne meg selv på at det er en fiktiv historie.

Dødslekene fortsetter...

Dette er det tredje innlegget på bloggen om Catching Fire, bok nummer to i serien The Hunger Games av Suzanne Collins, og nå har jeg faktisk lest den. Hvis du ikke har lest bok nummer 1, Dødslekene (The Hunger Games), les heller om den her.

Et halvt år etter seieren i Dødslekene skal Peeta og Katniss ut på seiersturne i de tolv distriktene. De hadde håpet på en ny og fredelig tilværelse i distrikt 12, men Capitol har vanskelig for å glemme og tilgi at de trosset deres regler om at kun én kan vinne lekene. På turneen merker de at en uro har begynt å spre seg blant befolkningen. Ryktene går om begynnende opprør i flere av distriktene og de skjønner at de selv har en rolle i dette. Samtidig nærmer det seg en ny runde med Dødslekene og denne gang er det 75 års jubileum med nye og mer utspekulerte virkemidler. Hva kan innbyggerne i Panem vente seg?

Catching Fire klarer det jeg ikke trodde var mulig, å innfri forventningene etter forrige bok. Jeg var litt bekymret i starten av boken, men jeg tok heldigvis feil, for den ble bare bedre og bedre. Dere som har lest den første boken vet hva dere går til, for hvis du likte den, liker du nok denne også. Det er ikke så mange bøker som er så spennende at jeg ikke kan lese fort nok, ei heller gir meg vondt i magen. På den annen side drøyet jeg litt med å lese ferdig fordi akkurat nå virker ventetiden til neste bok uutholdelig. Er det noen som vet når den kommer forresten? For de som heller vil lese boken på norsk er ikke ventetiden så lang, Gyldendal har bekreftet at den norske oversettelsen kommer i slutten av september.

Mer japansk

Death Note er en japansk manga-tegneserie om toppeleven Light Yagami, som finner en notisbok hvor han kan skrive inn navn og dødsårsak på de han vil skal dø. Boken er sluppet ned fra dødsriket av Shinigamien (dødsguden) Ryuk til menneskenes verden. Light bestemmer seg for å bruke boken til å renske verden for onde mennesker. Politi over hele verden fatter raskt interesse for de mystiske dødsfallene til verdens kriminelle. Den mystiske detektiven "L" leder etterforskningen. Klarer "L" å overliste Light, eller kan Light fortsette sin misjon om å gjøre verden til et bedre sted?

Jeg har foreløpig kun lest første bind i denne serien, men er ihvertfall helt sikker på at jeg vil lese mer av den. Dette er utrolig spennede, fascinerende og krever ikke mye tid. Flere bind er bestilt inn til biblioteket, og disse tror jeg at jeg også må ha i min egen bokhylle.

Grøsser fra månen

Jeg har akkurat hatt gleden av å lese Darlah av Johan Harstad som ble belønnet med Brageprisen 2008 for beste ungdomsbok.



Året er 2012 og NASA ønsker å sende mennesker til månen igjen for første gang på 40 år. For å vekke interesse og å skaffe pengestøtte, lanserer de en konkurranse hvor ungdommer mellom 14 og 18 kan melde seg på. Tre stykker blir så plukket ut til en måneekspedisjon til basen DARLAH 2 hvor de skal være i en uke. Millioner av ungdommer verden over melder seg på, de tre som til slutt blir plukket ut kommer fra Stavanger, Paris og Tokyo. Før reisen opplever alle tre ting de ikke kan forklare, en slags advarsel mot å dra. På et gamlehjem i USA sitter en pensjonert senil vaktmester som har jobbet for det amerikanske forsvaret. Han vet knapt hvem han er, men han er smertelig klar over hva som kommer til å skje hvis mennesker igjen reiser til månen.

Spenningen bygger seg opp litt etter litt fra første side i denne boken med hint om hva som skal skje senere. Den siste delen er uutholdelig spennende, med en spesiell og uhyggelig stemning som ikke er så lett å kvitte seg med. Jeg vil ikke anbefale å lese denne rett før du skal sove, spesielt ikke hvis du er av den "lett"skremte sorten.

På tide...

I dag er det faktisk akkurat et år siden det forrige innlegget jeg skrev, så nå er det virkelig på tide med et nytt et:-) Mitt nyttårsforsett får være å få denne bloggen på beina igjen. Siden jeg jobber på to skoler synes jeg en blogg kan være en fin måte å skrive litt om bøker jeg leser og kjøper inn, og andre mer generelle ting som gjelder begge bibliotekene.

For et par måneder siden kom det ut en bok av Suzanne Collins som heter Dødslekene (The Hunger Games) som jeg har lyst til å skrive litt om. Handlingen foregår i et tenkt samfunn i framtiden, i nasjonen Panem som ligger der Nord-Amerika en gang lå. Alt styres fra hovedstaden Capitol, som er omgitt av tolv distrikter hvor innbyggerne lever langt unna den velstanden de i hovedstaden har. Hvert år arrangerer myndighetene noen leker hvor en gutt og en jente mellom tolv og atten fra hvert distrikt trekkes ut til å delta. Lekene sendes på TV, og går ut på å kjempe for å overleve, for den ene som står igjen til slutt er vinneren. Leseren får oppleve dette gjennom øynene på en 16 år gammel jente, Katniss, fra det fattigste distriktet.

”Dødslekene” er uhyre spennende, brutal, trist og fin på samme tid. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, selv om jeg av og til hadde lyst, og leste mens jeg gikk inni mellom:-). Det er lenge siden jeg har lest en bok som vekket så mye følelser og engasjement både for personene i handlingen, og for det samfunnet de lever i. Det kan trekkes paralleller fra samfunnet som beskrives, til dagens reality-serier og nyhetsvinklinger, selv om vi heldigvis ikke er helt der ennå.

Vampyrkrim fra Sverige

Nå når det nærmer seg Halloween vil jeg gjerne anbefale en nyinnkjøpt bok som kunne passe i den anledning:
La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist er noe så spesielt som en bok om vampyrer, mobbing og forstadsliv. En tenåringsgutt blir funnet drept i en av Stockholms forsteder, hengende i et tre. Ryktene begynner å svirre og redselen brer seg. Bokens hovedperson, den ensomme tolv år gamle Oskar, interesser seg spesielt for mordet. Han blir i sin fascinasjon dratt inn i en verden av ondskap og blodtørstighet, men hvor han også finner vennskap.

Boken tar for seg en oppvekst som skilsmissebarn og mobbeoffer, kombinert med vampyrer og bestialske mord. De uhyggelige beskrivelsene av menneskets forvandling til vampyr er ikke lette å glemme og kjennes på kroppen.

Du kan lese mer om boken her:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4702099.html
http://www.damm.no/skjoennlitteratur_voksne/romaner_oversatte/la_den_rette_komme_inn




Andre bøker som kan få deg i Halloweenstemning:

Dolores Claibourne - Stephen King

Den som frykter ulven - Karin Fossum