Fotball - veien mot landslagsdrømmen

Dette er første bok av tre i ”Best”-serien, som handler om Tom fra han er G13-spiller til han debuterer på landslaget.

I ”Best i byen” er Tom 13 år, og spiller venstreback på en liten filleklubb i Oslo. Den vemmelige Rotte-Robin er den like ekle trenerens sønn, og får alltid spille spiss. Men Tom får sjansen når Robin blir skadet. Det ender med at begge blir tatt ut på kretslaget i Oslo, hvor de blir rivaler om samme plassen.

Treneren på kretslaget er en helt annen type enn Robins far, og blir Toms læremester på forballbanen. Greit å ha, når foreldrene hans er helt uinteressert (eller er de egentlig det?). Ellers møter vi bestekameraten Ebbe, som ikke kan sparke en ball men er en total fotballnerd, og Magnus som Tom danner radarpar med på kretslaget. Og skal det bli klassens skjønnhet Maylinn for Tom, eller fotballjenten Sofie?

Mesteparten av boken er fotball – kamper, teori, trening og samlinger. Spill, sjanser og mål blir skildret til minste nervepirrende detaljer. Tom møter andre spillere som er gode, ofte bedre enn ham selv, men lærer å spille med dem og mot dem. Han må samarbeide for å vinne - også med den motbydelige Robin.

Torbjørn Moen har skrevet boken sammen med trener Pål Arne Johansen, og det Tom lærer er nok etter Fotballforbundets håndbok. Boken fungerer nok bra pedagogisk – jeg tipper du kan lære en god del om å tenke fotball av den. Den viser hvordan Tom hele tiden kommer i valgsituasjoner på banen, og viser hvordan han tenker for å løse dem, eller hvordan han tenker feil når han dummer seg ut.

Det er ikke skrevet så mange fotballfortellinger for ungdom, egentlig. Det er nesten litt rart, for det er godt stoff. Strukturen i fortellingen og hvordan spenningen kal bygges opp gir seg nesten selv. Sporten setter naturlig opp en serie dramatiske testsituasjoner, som helten må klare for å gå videre som spiller – og for å bli voksen.

Boken er kort og lettlest. Språket er barskt og mandig, med fleipete tone. Det passer bra til temaet, men du må ikke spørre meg om det er slik ungdommen snakker i virkeligheten. Moen slenger om seg med fotballterminologi, varemerker, klubbnavn og kjente spillere – uten noen forklaring. Dette må du bare kunne på forånd, men det kan nok de fleste som plukker opp denne boken. .

Det er ikke noen genial bok. Den er rimelig forutsigelig på alle nivåer – handling, personer, språk. Det går omtrent akkurat som du venter. Men den er grei tidtrøyte. Jeg kjedet meg ikke med den.

Fenomenet (Home of the Braves)

Joe Brickman er kaptein og beste spiller på et fotballag som har et godt forsvar, men et ubrukelig angrep. Han går siste året på high school og skal endelig tørre å fortelle nabojenten Kristine om sine følelser for henne. En dag begynner brasilianske Antonio Silva, også kalt Fenomenet på skolen. Joe får konkurranse både på sin status på laget og Kristine. Fenomenet er selvgod og arrogant, men en fantastisk fotballspiller som kan bety at laget til Joe endelig kan begynne å vinne kamper. På den andre siden har han lagt seg ut med en beryktet guttegjeng fra andre siden av byen, som gjør at hele laget må ta støyten så lenge han spiller for dem. Det siste året på skolen blir langt fra så lett som Joe hadde forestilt seg.

David Klass har skrevet en rekke bøker for ungdom, men dette er hans andre oversatt til norsk. Fenomenet byr ikke på så mange overraskelser. For de som har sett eller lest amerikanske high school-serier er plottet velkjent. Boken er likevel underholdende og godt skrevet. Dette er boken for de som vil ha litt kjærlighet, litt action, litt fotball og en lettlest bok.

Nytt gammelt

Ingenting av Janne Teller (3):
Pierre Anthon bestemmer seg for å slutte på skolen fordi det er ingenting som betyr noe. Han setter seg i et plommetre, kaster plommer på klassekameratene sine, og roper at "alt er likegyldig" og "alt er et stort skuespill" etter dem. Klassekameratene finner ut at de må overbevise han om at det finnes noe som betyr noe, og få han ned fra treet. De bestemmer seg for å samle sammen en "haug av betydning" hvor alle sammen skal bidra med noe som betyr noe spesielt som de til slutt kan fremlegge for Pierre Anthon. Det viser seg at Pierre Anthon ikke er så lett å overbevise, og i desperasjonen etter ta tilbake betydningen i livene sine, blir grensene for hva som ofres strukket lenger og lenger. En rar, brutal og kort bok som gir deg noe å tenke på.

Bobilmemoarer, Tyskland 2006 av Joachim Førsund og Egon Holstad (4):
To menn reiser Tyskland rundt i bobil, og ser 17 fotballkamper i ti byer på 32 dager under VM i 2006. Førsund skriver, men lar Holstad slippe til med kommentarer og meninger, som er sterke og som han har mange av. Han har blant annet sitt eget hatlag, Ugly United, som består av de minst sympatiske spillerne han kan tenke seg. Det er i det hele tatt ikke mye han synes er sympatisk innen fotballen, stort sett bare Liverpool og England. Førsund derimot har et litt mer nyansert forhold til fotballen. Boken er morsom, med gode skildringer av livet som omreisende fotballsupporter og alle de opplevelsene og forskjellige menneskene som dukker opp underveis.