Fotball - veien mot landslagsdrømmen

Dette er første bok av tre i ”Best”-serien, som handler om Tom fra han er G13-spiller til han debuterer på landslaget.

I ”Best i byen” er Tom 13 år, og spiller venstreback på en liten filleklubb i Oslo. Den vemmelige Rotte-Robin er den like ekle trenerens sønn, og får alltid spille spiss. Men Tom får sjansen når Robin blir skadet. Det ender med at begge blir tatt ut på kretslaget i Oslo, hvor de blir rivaler om samme plassen.

Treneren på kretslaget er en helt annen type enn Robins far, og blir Toms læremester på forballbanen. Greit å ha, når foreldrene hans er helt uinteressert (eller er de egentlig det?). Ellers møter vi bestekameraten Ebbe, som ikke kan sparke en ball men er en total fotballnerd, og Magnus som Tom danner radarpar med på kretslaget. Og skal det bli klassens skjønnhet Maylinn for Tom, eller fotballjenten Sofie?

Mesteparten av boken er fotball – kamper, teori, trening og samlinger. Spill, sjanser og mål blir skildret til minste nervepirrende detaljer. Tom møter andre spillere som er gode, ofte bedre enn ham selv, men lærer å spille med dem og mot dem. Han må samarbeide for å vinne - også med den motbydelige Robin.

Torbjørn Moen har skrevet boken sammen med trener Pål Arne Johansen, og det Tom lærer er nok etter Fotballforbundets håndbok. Boken fungerer nok bra pedagogisk – jeg tipper du kan lære en god del om å tenke fotball av den. Den viser hvordan Tom hele tiden kommer i valgsituasjoner på banen, og viser hvordan han tenker for å løse dem, eller hvordan han tenker feil når han dummer seg ut.

Det er ikke skrevet så mange fotballfortellinger for ungdom, egentlig. Det er nesten litt rart, for det er godt stoff. Strukturen i fortellingen og hvordan spenningen kal bygges opp gir seg nesten selv. Sporten setter naturlig opp en serie dramatiske testsituasjoner, som helten må klare for å gå videre som spiller – og for å bli voksen.

Boken er kort og lettlest. Språket er barskt og mandig, med fleipete tone. Det passer bra til temaet, men du må ikke spørre meg om det er slik ungdommen snakker i virkeligheten. Moen slenger om seg med fotballterminologi, varemerker, klubbnavn og kjente spillere – uten noen forklaring. Dette må du bare kunne på forånd, men det kan nok de fleste som plukker opp denne boken. .

Det er ikke noen genial bok. Den er rimelig forutsigelig på alle nivåer – handling, personer, språk. Det går omtrent akkurat som du venter. Men den er grei tidtrøyte. Jeg kjedet meg ikke med den.