torsdag 23. september 2010

Så var det slutt...


Siden jeg leste Dødslekene (The Hunger Games) for et par år siden har jeg ventet på å få vite hvordan det hele skulle ende for Katniss og de andre. Den første boken er en av mine absolutte favoritter så forventningene har vært høye. Jeg var ganske fornøyd med bok nummer to Catching Fire (Opp i flammer på norsk) som startet litt tregt, men tok seg veldig opp. Så til den siste og tredje boken som har fått navnet Mockingjay. Hvis du ikke har lest alle bøkene kan du lese mine omtaler ved å trykke på tittelen over.

I slutten av forrige bok ble Katniss reddet ut av arenaen og til det skjulte distrikt 13. Her ønsker de at hun skal være et forbilde og en symbolsk mockingjay for å få frem kampviljen i de andre distriktene til å gå mot Capitol. Det vil si det som er igjen av de andre distriktene, for krigen er absolutt i gang. Katniss har vært gjennom mye og sliter med skyldfølelse og å bearbeide det hele. Hun har aldri vært den som føyer seg etter autoriteter og det er hun heller ikke i distrikt 13. De rundt henne prøver å nå inn til henne, men hun har store problemer med å stole på noen og er redd for at alt hun gjør kan bidra til å skade noen andre. I denne siste boken er det mindre action enn i de andre to. Mer av handlingen foregår i hodet til Katniss og hennes indre kamp. Det betyr ikke at det ikke er både drama og action i denne boken også, for det er det. Det romantiske trekantdramaet fortsetter, krigen er i gang og Capitol skal nedkjempes.

Så er jeg fornøyd med hvordan det hele endte eller ikke? Jeg er litt usikker og er vel både fornøyd og litt skuffet. Som jeg tenkte da jeg leste den andre boken og enda mer i denne synes jeg serien kunne vært foruten trekantdramaet mellom Peeta, Gale og Katniss. Det er mer enn nok annet å ta av og det blir litt banalt og unødvendig synes jeg. Likevel liker jeg jo godt alle disse karakterene og synes de gjør boken bedre. Jeg synes også at det gikk litt vel fort på slutten etter all den oppbyggingen gjennom store deler av boken. Ellers klarer Suzanne Collins fortsatt å få leseren til å tenke seg om og trekke paralleler til verden vi lever i i dag. Verden er ikke så svart-hvit som i eventyrene der de gode kjemper mot de onde. Den er mer komplisert og vi er bare mennesker. Dette gjør at jeg er ganske fornøyd med boken og ikke minst serien tross alt. Jeg vil anbefale til de som har tid å lese de to andre bøkene om igjen først hvis det er lenge siden du har gjort det. Jeg gjorde ikke det og da tok det litt tid å komme inn igjen i handlingen og karakterene. Det fine er jo at de står i bokhyllen min alle sammen, så jeg kan når som helst lese de på nytt:-) Boken har allerede kommet på norsk og heter Fugl Føniks.

3 kommentarer:

Maria sa...

Flott anmeldelse! Jeg venter på denne boken i posten og gleder meg til den kommer :D

Ladybug sa...

Dette innlegget skal jeg ikke lese, ikke på en stund i hvert fall ;) Har enda ikke lest mitt eksemplar av boken.

Så meldingen din på Goodreads forresten, må bare tenke litt på hva jeg skal anbefale. Hvor lenge har du igjen til termin forresten? Det er vel ikke så langt unna nå :)

Selv har jeg bikket halvveis, tiden flyr så utrolig fort.

Silje sa...

Har prøvd å ikke avsløre for mye, men sikkert lurt å vente til du har lest den. Jeg har termin om 5 dager, så det er ikke lenge til nei.