fredag 7. mai 2010

Min kamp, første bind


Min kamp av Karl Ove Knausgård er et selvbiografisk romanprosjekt i seks bind. Jeg har kun lest første bind, og det kan godt være det blir med det. De fleste kjenner godt romanen og det meste som går an å skrive om denne er sikkert skrevet, men jeg skal skrive litt likevel. I dette første bindet veksler handlingen mellom Karl Ove sin ungdomstid på Sørlandet, tiden rundt hans fars død som voksen og nåtiden som forfatter og småbarnsfar i Sverige. Boken handler om Karl Oves vanskeligheter med å passe inn og finne seg til rette, både som ungdom og voksen far og ektemann. Den tar opp hans mye omtalte vanskelige forhold til faren og relasjoner til andre familiemedlemmer og venner. Noe av det er utrolig godt beskrevet og noe synes jeg er kjedelig.

Min opplevelse av denne boken har altså vekslet mellom mange ulike følelser. Jeg har kjedet meg, vært frustrert og irritert, interessert og fascinert. Irritasjonen og frustrasjonen har bunnet i at jeg ikke har forstått hva som var så fantastisk med denne boken og lurt på om det er noe galt med meg. Oppvekstdelen synes jeg at jeg har lest bedre før og delene fra nåtiden synes jeg var noe kjedelige for det er ikke alt ved tankene til denne mannen jeg synes er interessant. Den siste delen derimot, som omhandler tiden etter farens død i farmorens hus er veldig bra. Beskrivelsen av forfallet til farmorens hus og hans følelser rundt faren og farmoren er utrolig gode og sterke. Dette gjør at det hele ender opp i å bli en ganske god leseopplevelse, men ikke helt topp. Om jeg leser videre om Karl Ove Knausgård sitt liv gjenstår å se.

5 kommentarer:

Beatelill sa...

Jeg har vegret meg for å lese Min Kamp, mye på grunn av all omtalen i media men også på grunn av at jeg ikke tror dette er bøker som jeg vil like. Har jo fått med meg at stort sett alle som leser bøkene har falt pladask og opphøyd Knausgård til den store helten. Så jeg ble veldig glad når jeg leste innlegget ditt, og du ikke var like begeistra :)

Silje sa...

Det er litt dumt, for man blir nesten litt redd for å lese den, og fallhøyden er stor. Jeg er glad jeg har lest den, så vet jeg hva det dreier seg om, men det frister ikke voldsomt med 5 til. Et av målene mine for i år er å lese mer av norske forfattere, så denne passet jo greit inn der:-)

Beatelill sa...

Ja, jeg kommer sikkert til å lese Knausgård etterhvert, kanskje når det verste hysteriet har lagt seg. Hvis du vil lese mer norsk litteratur så fikk jeg lyst til å anbefale deg å lese bøkene til Carl Frode Tiller. De er kjempegode synes jeg.

Kasiopeiia sa...

Jeg var nettopp ferdig med den tredje - og jeg gleder meg til nummer fire!!

bokelskerinnen sa...

Jeg hadde også samme opplevelse av bok 1: Til tider grenseløst kjedelig, innimellom glitrende skrevet og interessant osv. Jeg har begynt på bok 2, men jeg leser litt av og på - må ha Knausgård i etapper ellers kan det bli litt mye.