Selma Lønning Aarø skal skrive en oppvekstroman om sin egen oppvekst på 80-tallet og tenker at dette kan jo ikke være særlig vanskelig. Hun setter i gang en sommer hjemme hos foreldrene, men opplever at hun stadig vekk blir avbrutt av andre familiemedlemmer som har innvendinger mot det hun skriver. Spesielt moren blir oppbrakt, men storebror er heller ikke særlig glad. Hun forsøker å gjemme seg bak huset mens hun skriver og å legge ferdigskrevet manus under sofaen uten at det hjelper. Det viser seg at man ikke alltid har helt lik oppfatning av ting som har skjedd i fortiden. Det går så langt at moren både truer med å ikke snakke med datteren igjen hvis hun gir ut boken, og når det ikke virker, å betale henne for å ikke gi den ut.
Dette er en veldig morsom bok med en original vri hvor en stor del av boken etterhvert er familiens kommentarer til det Selma skriver. Boken går ikke i dybden eller er særlig alvorlig, den er først og fremst morsom, forfriskende og lettlest og viser at sannheten avhenger av øyet som ser. Selma Lønning Aarø skriver underholdende og satt på spissen om oppvekst og ikke minst familiære forhold. Hun har skrevet åtte romaner og har vært fast spaltist i Dagbladet. Jeg har ikke lest noe av henne før, men er absolutt fristet til det nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar