Ingen må vite

Ingeborg er en ung jente som vokser opp i en liten bygd i Norge på midten av 1700-tallet. Hun bor med sin mor, broren Peder og stefaren Gabriel etter at faren forsvant på sjøen. Moren til Ingeborg er jordmor og blir ofte tilkalt på natten. Det er da overgrepene fra stefaren Gabriel skjer. Denne vonde hemmeligheten må ikke avsløres for noen. Etter datidens lover og tabuer ble dette straffet hardt. I alt det vonde forelsker Ingeborg seg i Mikkel med de vakre grønne øynene, som en dag hjelper henne opp når hun faller på isen.

"Ingen må vite" er Aina Basso sin debutroman. Forlaget kaller den en poetisk roman, og det er et veldig passende navn. Den har et vakkert språk og er skrevet i korte kapitler på gjerne bare en halv side som beskriver en situasjon. Boken er på den ene siden vond og urettferdig og gjorde meg sint, men på den andre siden ble jeg rørt av den vakre kjærlighetshistorien. Til tross for at den er kort er det en rik historie om kjærlighet, urettferdighet og skam som, desverre på mange måter, er aktuell også i dag.

Du kan lese mer om forfatteren og boken på hennes egen blogg.