En mor står over grytene på kjøkkenet og holder et øye med det lille barnet som ligger i vognen utenfor huset. Faren kommer hjem fra jobben, de spiser middag og er ellers som en lykkelig liten familie. Da de skal hente barnet finner de henne i vognen dynket i blod. På sykehuset viser det seg at barnet er helt uskadd, det var ikke hennes blod. Politiet tar likevel saken alvorlig, familien har blitt fratatt tryggheten sin. Sejer mottar deretter et kort med en truende beskjed som varsler om at den blodige babyen bare var begynnelsen.
Dette er Karin Fossums bok nummer 10 om politibetjent Konrad Sejer. Ofte i Karin Fossums bøker får leseren følge flere parallelle historier, gjerningsmannens, ofrenes og andre berørte, og det gjør vi også i Varsleren. Hennes bøker gir stort sett leseren noe mer enn bare en krimgåte som blir glemt kort tid etterpå, men derimot noe å gruble på, for det er sjeldent svart hvitt. Denne gang er det menneskets trygghet som blir utfordret, og hva skjer med mennesket når det blir fratatt tryggheten? Karin Fossum leverer nok en gang, og jeg synes Varsleren er hennes beste på lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar